VÅRSTEMNING
                                                       

Nå har våren kommet - endelig! Den har latt vente på seg i Yantai i år, så hva er vel bedre enn å komme tilbake fra varmen i Thailand til en by der blader og blomster spretter ut på trærne og tulipanene blomsterer i parkene.
Og finnes det noe bedre enn å bli mottatt av en liten glad hund, som trodde jeg hadde fortlatt han for godt der i buret på dyre hospitalet. <3

Never leave me again !

Det er klarvær.
Sotrøyken har lettet. Denne vannvittig møkkete brune soten som ligger som et teppe over spesielt den nordlige delen av Kina det meste av vinteren - grunnet kullfyring selvfølgelig !
Trist at slikt skal være nødvendig i alle den tid verden har nok ren energi som kan transformere hele planeten.

Trillebårer med kull står det bak hver eneste lille restaurant.

Ved siden av kullfyring i industrien, brukes kull til det meste av privat oppvarming også. Det betyr i praksis at all matlaging på hver eneste lille restaurant foregår ved hjelp av møkkete koksbiter - året rundt. Ikke rart det blir litt vanskelig å puste i blant.

Men dette enorme landet forandrer seg raskt, så Gud vet hva morgendagen vil bringe,
og nå skal jeg ikke gremme meg over sot. Det er vår, og en ny verden dukker frem, bokstavelig talt.
Templer og vakre palass gjør seg best i klarvær og sol, og ikke innhyllet i brun tåke.

Det beste jeg kan finne på i dag er selvfølgelig å komme meg ut i solen -  med kamera :-)

Vårstemning!

Skal vi sloss ?

Dumme, lille hund - du blir knust skjønner du vel.
Geite flokken møtte vi oppe i fjellet Der gikk de i vårsolen helt for seg selv og koste seg med både søppel og gress. Alt gikk ned med glupende appetitt.
Søppel etende geiter kunne forøvrig gjort susen i bakgatene her hvor søppel flyter fritt.

I løpet av bare et par dager har alt det grønne eksplodert.  Herlig !

På strendene i Yantai samles alltid en mengde mennesker. De fleste går tur, graver etter skjell og småkrabber, eller lufter hundene sine. Det er få som bader og ingen soler seg.
Derimot er det mange som tar bilder - brudebilder.
Med mange millioner vanvittig rike kinesere har bryllupsfotografering raskt blitt big business her. Fotograferingen foregår etter lommeboka. Bryllupsbilder fra både Thailand, Bali og Roma er ikke uvanlig. Penger er ikke noe problem for rike kinesere!

Men det store flertall tar fortsatt bildene hjemme i Kina - ofte på strendene. I timevis poserer de foran kamera, og foto teamet overlater ingenting til tilfeldighetene

Det fine er jo at de ikke bryr seg døyten om at andre også tar bilder. Det er bare å knipse i veg:-)

På rekke og rad.

              Ups, slutt på brudebildene. Disse to skulle visst ta årets første bad - badehetter er viktig.

Nå er det ganske uvanlig at folk i Kina soler seg - de har som kjent et sterkt ønske om å vær hvite - mens vi nordboere gjør de mest utrolige saker for å bli brune.
Men ingen regel uten unntak. Noen gir tydeligvis blaffen i brunfargen og nyter sola :-)

- mens andre igjen tar lunch nap godt tildekket under en paraply eller to. En stund var jeg redd Dante skulle lette på beinet - heldigvis gikk det bra -puh

Favoritten mine dette, Yuhuuu! :-))
"Laws and Regulations" blir skjeldent overhold på strendene her, så det lønner seg alltid å se opp for Cross Bikes, modellfly i lav høyde og fjernstyrte Rock Racers.
Biler også for den del.

                                                             SONGKRAN

Thailands New Year, og Asias største vannkrig.

Vi hadde garderte oss på best mulig måte med innkjøpte billigtelefoner fra Kina. De kunne vi bruke disse crazy vanndagene mens våre egne telefoner lå trygt på hotell rommet.

Men jeg bekymret meg likevel - spesielt da jeg forsto at ekstrafly med horder av gærne mennesker fra hele verden ble flydd inn - nettopp for å være med på festen. En million ekstra galninger kommer til Thailand for å ha vannkrig!
Er det mulig liksom.
Jeg ønsket nemlig ikke å få ødelagt telefon, kamera og pc av en gjeng "tullinger" som flyr rundt og heller vann i hodene på hverandre.
Men jeg fikk vel bare "suck it up" og beskytte meg som best jeg kunne. Det var vi som gjorde den fatale "feilen" å bestilte billetter akkurat mitt i Thailandske Nyttårsfesten.

Turister gjør seg klare til vannkrig !

Egentlig begynte vannkrigen dagen før. Noen forsiktig vannstråler ble skutt ut fra vannpistoler i hendene på fnisende unger. Det tok imidlertid ikke lang tid før små pistoler var byttet ut med hageslanger, brannslanger og vannbøtter.
Det funka en stund å "drepe de litt med blikket" - ungene altså. Ikke noe vann her takk - or you will die !
Mannen min prøvde til og med å bestikke en liten kar med penger. Her, du får penga - og jeg slipper å bli bløt!
Thank you sir, svarte guttungen - putta pengene i lomma og satt hageslangen mitt i fleisen på  patriarken. At han turde! Men det ble i alle fall vendepunktet for min del. Her var det bare å gripe nærmeste vannbøtte og ta igjen.
Hvem vil ikke være 7 år igjen, med et vanngevær i nevene? ;-)

Ved turistenes hjelp blir Songkran en gedigen vannkrig.

Phuket forandrer seg fort. Gater blir stengt av, og horder med mennesker - armert til tennene med vannpistoler og bøtter velter frem.
Vannslanger blir koblet opp til nærmeste vannkran, og butikkene låner villig ut både bøtter og spann.
Tankbiler - fylles opp med tusenvis av liter vann - og parkeres langs fortauene."Free ammunition"står det på bilen.

Gamle og unge står til knes i vannfontenene - travelt opptatt med å fylle opp vanngevær, bøtter, kopper og kar. Heldige er de som har sikret seg fiskebøtter fra stranda, men sandbøttene til småunger går visst også greit.

Det er ikke mulig å komme unna - ALLE blir spylt.

Drosjesjåførene stopper de åpne Tuktuk drosjene sine foran  hver eneste vann stasjon - kun for å dynket passasjerer.
Intet mindre enn et komplott dette her. Sjåførene smigrer og overtaler "ofrene"med lovnader om trygg ferdsel fra hotellene forbi massene med vann.  Istedet blir de kjørt direkte til løvens hule - hahaha...der sitter de da, med kjolene klistret til våte kropper, håret i tjafser og sminken renner helt ned i bh-en.
Tenk at jeg kan være så ond - fryde meg over disse stakkars menneskene som ante fred og ingen fare.

Det er nemlig fort gjort å bli litt vill og gal midt i den feststemte massen. Massesuggesjon heter det, og har vel ført til verre ting enn vannkrig. Men vannkrig kan jo være ille nok. Oppsatt hår og fine kjoler får hard medfart...hæ,hææ - dør litt.
Her blir vi alle druknet i både vann og kalk.

Kalk - en gammel tradisjon som var ment som velsignelse blant munkene - et ønske om lykke og velstand. Mens vannet symboliserer renselse. Vannet skal vaske vekk "bad luck".
Derfor; til mer kalk og vann - til større velstand og lykke.
Vi får nok av både kalk og vann!
Dåpen hjemme virker...hmm, noe pinglete i forhold - for å si det slik.

Tønner med vann lastes opp på pickupene.

Dette er ungenes heyday ;-)

I dag er dagen politmenn i Thailand går søkkvåte rundt i gatene med vannpistoler og kalk merker i panna. Her er alle mot alle, og bevæpnede "villmenn"står klare til angrep på hvert eneste hjørne.
Ingen plass er trygg og ingen går fri. Ung, gammel, politimann eller nyfrisert turist - spesielt ikke om du er nyfrisert turist.

Jeg døør! Holder seriøst  på å le meg i hjel. Dette er det mest crazy,vannvittige jeg noen gang har vært med på. En gang var vi dumme nok til å gå hjem å skifte. Jeg tror det tok ca 5 min før vi var søkk våte nok en gang.
Og slik gikk nå dagen.

Motstand mot vannkrig var for lengst byttet ut med krigersk hevnlyst.
Kanskje var det slik de følte det, Viking berserkene - rusa som de var på fluesopp? I så fall skjønner jeg de glemte tid og sted og gikk rett i døden. Massesuggesjonen dro oss lett inn i "galskapen" - helt uten fluesopp;-)

Tørr iPhone ?

Og slik beskytter man telefonen sin! Egen plastbag -med touch screen. Det går fint å ta bilder        gjennom posen. Det går også fint å rafte, padle og dykke inntil ti meter med telefonen rundt halsen - i følge reklamen!? 

Det er viktig å innvestere i skikkelig våpen.

Neste gang skal jeg være med fra førsten av. Reise inn med resten av bermen til en større by. Mer mennesker,..mer galskap. Det er lov å drømme ;-)
Vannkrigene i Thailand under Songkran er i alle fall noe for seg selv, og bør oppleves.

Men,Thailands trafikk er som kjent blant den aller farligste i verden, og trafikk ulykkene får et kraftig oppsving disse Songkran dagene.
Det er ikke lett å holde seg på beina når vannet strømmer gjennom gatene. Enda verre  blir det å holde sykler og mopeder på veien, spesielt etter en bøtte isvann midt i trynet.

Litt sjokkerende å kunne konstaterer at ingen hensyn til sjåfører ble tatt - overhodet!
I 2014 døde 246 mennesker ekstra under Songkran dagene i Thailand i følge The Bankok Post(tallene varierer) - flere tusen ble skadet.
Jeg aner ikke hvor mange som strøk med i år.

Vannkrig i edru tilstand er en billig livsforsikring!

                                                       

                                                               TRAFIKK OG SÅNT


For de som er ute etter et aldri så lite adrenalin kikk, kan anbefales å leie sykkel/bil i Thailand.
At trafikken også går på ventsre side, og veiene er smale og svingete gjør det hele mer spennende.

Som fotgjenger gambler du med livet hver dag.
Store turistbusser,trailere og lastebiler råkjører seg frem på veier mindre enn de verste møteplassene på Vestlandet.
Ikke bare kjører de som "djevler",med hundrevis av"selvmords"mopeder og Tuk Tuk(drosjer) rundt på alle kanter. Mange av kjøretøyene er i tillegg lastet med unger-bikkjer -mødre -tanter -onkler og you name it.
Butikken er også med - skrudd fast på sidevogna. Ikke noe nytt, men jeg venter stadig på at butikk og fører skal skilles ad i en av de mange svingene, eller bli sittende  fast i fronten på en møtende lastebil.

Turistene er akkurat like"sprø"som de fastboende.Kanskje sprøere, for de har liksom ikke grepet om kjøredoningene på samme måte som de lokale...

Bredde og høyde begrensning, stabilitet og sånt - pytt, hvem bryr seg om slikt.
Vel, skal ikke påstå at Kina er veldig mye bedre, men Thailand tar det hele til et helt nytt nivå.

Veiene er ikke store nok til slik massiv trafikk,men fysiske hindringer er som kjent til for å forseres.

Turister dopa på litt for mye sol og det søte liv, vingler avgårde langs veiene i Phuket i mikro shorts og bikinier. Altfor små til kropper i størrelse XX-large. Bluferdighet og trafikk blir fort glemt i varmen. I feriemodus er det meste lov!
Dette er Thailand, her kan vi kle oss som vi vil, drikke som vi vil - og selvsagt også kjøre som vi vil. Que Sera,Sera (Whatever will be, will be)

Ungene flyr aldri ute i trafikken, de er heller en del av den.

Paradokser over alt, og jeg som en gang klagde på skolevegen til ungene - haha - aldri klage mer nei.
Her hadde de nok bare sett dumt på meg - gjorde de forresten hjemme også.
Deal with the traffic or die,..simple as that!!
Det er faktisk høyere overlevelses garanti som soldat hos militærjuntaen i tjukke jungelen lenger nord.
Derfor flyr ikke ungen rundt i trafikken her, det lærer de fort - etter at halve slekta er kjørt ned.
De holder seg vekk fra veien, samme gjør bikkjene. Det er veldig kloke hunder her i Phuket!

Bare frosker som er dumme nok til å hoppe uti gata, og de er flate før de får sagt kvakk. Mange flate frosker her forresten!

Men alt dette visste jeg jo, for jeg har vært i Thailand før.
15 år siden det, og et stykke lenger sør-vest. Men  det var ikke fullt så ille den gangen - tror jeg?

Eller har jeg blitt pysete med årene?

Jepp, sannheten er at jeg har blitt en smule pinglete.
Tør ikke bade i mørket lenger en gang,
det skjedde liksom helt brått etter haisommer I,
eller var det haisommer II ?
En av de i alle fall!

Nå tør jeg ikke leie selvmordsmoped heller,
for ikke å snakke om strikkhopping...Uææ !

-ikke gå i mørke gater,
-spise sunt,
-legge meg tidlig,
-skrekkfilmer er tabu ( jeg blir jo livredd)
-refleks,
-svømmevest..

Herreguuud!

Farlig å leve
.......
Husk fallskjerm!

                                                 

                                                        LATMANNSLIV I THAILAND

Deilig med ferie, og med det mener jeg skikkelig ferie. Bade,lese,spise  - og forøvrig gjøre ingen verdens ting.  Så er vel Phuket rette plassen til akkurat det. Bassenget rett utenfor verandaen, og alt vi trenger i umiddelbar nærhet.

Basseng rundt på alle kanter er akkurat hva vi trenger nå .

Kokosnøtter !
De er selvføgelig å få kjøpt over alt. Eneste frukten,nøtta...hæ - er nøtter frukt ?
Anyway, - jeg har lest meg opp på kokosnøtter. De dekker alle kroppens behov, om jeg har funnet sannferdige kilder her :-)
Stapp full av vitaminer, mineraler og kostfiber.
Reduserer søthunger,forbedrer fordøyelsen,styrker immunforsvaret. Lurer egentlig på hva den nøtta ikke kan utrette av mirakler i kroppen vår jeg. http://www.coconutresearchcenter.org/
Så, bare å spise ei nøtt eller to om dagen - alle behov blir dekket.
Middag!, Hva er det ? Jeg har jo spist en hel meganøtt allerede lissom.

Kokos er sunt,..og jeg ser til at jeg for anledningen får i meg uante mengder av stoffet. Kokosolje -  til utvendig bruk, men selvsagt så ren at den kan drikkes (påstår de som solgte meg flaska). Har ikke testet det riktig enda.

Phukets rykte som "party hotspot" er nok ganske fortjent. Med Disco og barer på hvert hjørne, og egne partyhotell, er plassen  uten tvil et eldorado for festløver og natteravner. Her holder Beach klubbene åpne til sola strekker armene sine ut over strendene, og avslører restene fra nattens festligheter. Ikke alle har funnet veien hjem.
Hvor er jeg og hvor bor jeg, blir gode spørsmål sånn på morgenkvisten...

Vi må nok inn i skauen og opp i fjellene - bokstavelig talt, for å finne mer av det opprinnelige Thailand.
Roligere plasser, der folk med fest i øya ikke gidder å dra.
Nord Øst mot grensa til Kambodsja sier de som har greie på det.

Opp om morgen på joggetur, og for å nyte roen.Strendene er så godt som tomme såppas tidelig. Helt perfekt :-)

 Denne gangen reiste vi hverken som bobil tatere eller som backpackere. Til Thailand reiste vi nå som skikkelig A4 turister - med alt forhåndsbestilt. I alle fall nesten.
Derfor er det  selvsagt ikke noe problem å trekke seg tilbake til bassengkanten når støyen blir for voldsom for en gammel skrott.
Her er det fredlig og rolig og godt å være.

Kata Lucky Village and Spa

Jeg har til og med fått husdyr - to stk. De er døpt Snipp og Snapp.

Dette er Snipp. Han har røde hunder tror jeg. 

- og her har vi Snapp. Litt mer orange, enn rød.

Snipp og snapp hilser på hver kveld.
De bor nemlig ikke i et tre , men i taket her, rett utenfor soveromsdøra :-)
Ganske store er de også - ca 20 cm tenker jeg, og godt synlige for de som gidder å se opp.

Jeg er helt facinert av de beina jeg, med sugekopper og greier.
Misunnelig!
Tenk å ha sugekopper på beina . Gå rundt i taket liksom - uten å falle ned  ;-)

p.s. Borti gata her blir slike fanget med håv - og grillet!

     

                                                    ASIAS ANIMALS - OG ANDRE DYR

I dag vil jeg skrive litt om dyrevernsforkjempere her i Kina - for dessverre er det slik at Kina er mer kjent for grusomheter mot dyr, enn for dyrevernsaktivisme.

Det er synd, for det er faktisk mange som kjemper for dyrs rettigheter og velferd i Asia. De fortjener vår oppmerksomhet, og ikke minst vår støtte.

Dyre dokumentarer og bilder fra kinesisk dyrehold kjenner vi godt fra media.Vi har alle sette grusomme filmer og bilder - jeg hverken trenger eller orker å beskrive galskapen.
Hele Asia har dessverre i århundrer hatt tradisjoner som innbefatter drap og mishandling av dyr. Zoologiske hager som burde vært lagt ned for godt, en kvalmende kjøttindustri, dårlig dyreunderholdning, og ikke minst "Bear Bile Farming".

For de som ikke har hørt om Bear Bile Farming handler det om oppsamling av galle fra levende bjørner - stuet bort i små bur. Disse torturfarmene finnes det flere av rundt om i  både Vietnam og Kina. Bile(bjørnegalle) produseres på grunn av etterspørsel.
Det finnes knapt nok noe verre enn å tappe galle fra levende bjørner, og jeg skal ikke gå i detaljer.http://cagesofchame.com/page2.html

Derfor; takk og lov for Animals Asia, som gjør en formidabel innsats for å få stengt ned disse torturfarmene. De har reddet utallige bjørner og andre dyr de siste årene. Er det noen som ønsker å gjøre en innsats for disse bjørenene eller for dyr generelt i Kina og Vietnam, så anbefales å gi denne organisasjonen støtte.

Animal Asia har viet seg til velferd for dyr over hele Asia.

Dette er en brosjyre for fra 2013.
Gå inn på www.animalsasia.org. og sjekk ut det fantastiske arbeidet de gjør. Organisasjonen engasjerer seg spesielt i bjørnene på Bear Bile Farmene. De utfordrer den urgamle kinesiske troen på galle som helsemedisin, og de har med seg veterinærer og vitenskapsmenn i arbeidet.

Det er opplysning som må til, nemlig, og ikke fordømmelse. Organisasjonen har tallrike andre oppgaver, noe av det viktigste er spredning av budskap om dyrevelferd i Kina og Asia generelt.

Animals Asia startet opp i 1997 og har nå kontorer over hele verden. De arbeider med kinesere i Kina, og også med landets regjering.  I løpet av de siste 17 årene har de oppnådd fantastiske resultater.
Dyrevelferd er noe som er forbeholdt Vesten tror vi, men slik er det ikke. Det er dessverre lettere å poste fæle bilder - å hate, enn å se hva som faktisk blir gjort for og hjelpe . For det er bare å innrømme det; etter hjerteskjærende dyrereportasjer  ønsker vi østens folk tredd på stake, hengt og brent i helvete.

 Det er ikke slik at alle asiatere er dyreplagere med blod på hendene.

Visst trenger vi bilder og dokumentarer for å engasjere folk, og ikke minst for å sette fokusen på babarisk behandling av dyr.  Men av og til virker det faktisk som - jo verre bilder dess bedre.
Det virke mot sin hensikt - virkelig !

Få orker å ta innover seg grusomheter uten noen form for løsning. Det er lett å banne og forbanne, men hva kan gjøres - og blir det i det hele tatt gjort noe? Jeg mener JA, -
og positive ting skjer hele tiden. Fler og fler kinesere holder kjæledyr, og dyrevelferden vokser i takt med den økonomiske fremgangen. For å få gjort mer kan vi støtte de som hjelper .

Fra en av dyrehospitalene i Yantai. I Shandongprovinsen er hunder og katter kjæledyr, og jeg har til gode å møte noen kinesere der som spiser kjæledyrene sine.

I løpet av årene våre i Kina plukket vi også opp et og annet dyr. Her er et av de :-)

Lille xiao lao hu (lille tiger) ble funnet smekk full av skabb og andre uhymskheter . Her blir ørene renset for midd av vår favoritt dyrlege :-)

Dyrevernere i Kina gjør en kjempeinnsats innsats for de mishandlede dyrene funnet klemt sammen som sild i tønne.

Etter massive protester ble i 2011 en 600 år gammel hundekjøtt festival lagt ned i Zhejiang nord-sør for Shasnghai. Ander festivaler av lignende art har også blitt lagt ned. Slaktebiler fullastet med hunder og katter blir jevnlig stoppet av dyrevernere som gjør en formidabel jobb med å ta vare på og omplassere disse dyrene. Aktivistene tar seg også inn på slaktehus og kjøttmarkeder hvor de tar bilder og rapporterer videre til myndighetene.
Kinesiske myndigheter ønsker faktisk ikke at verden skal se på de som horrible dyremishandlere.

Hvorfor skriver ikke Norske aviser om det positive som blir gjort? Slike saker er faktisk noe vi både bør skrive om og fokusere på om vi virkelig ønsker bedre forhold for dyr i Kina. Det finnes håp. Det finnes ALLTID håp.  Dyrevelferden i Kina blir ikke verre, tvert imot, den blir sakte men sikkert bedre.
Så - i stedet for å "hate" Kina - hjelp de i Kina som prøver å hjelpe.
For eksempel kan man følge med på denne siden :http://chineseanimalactivists
Eller trykke liker på disse Facebook sidene Together for Animals of China ,
humansosiety.org,
The Campagn against yulen dog Meat festival
Bare en underskrift betyr uendelig mye for disse menneskene - og dyrene.

Flere kinesiske journalister og bloggere  går nå i fronten for å få slutt på grusomhetene som er en følge av ren uvitenhet og gamle tradisjoner. Lokale autoriteter og kjendiser som Jackie Shan står også i fronten for å så slutt på festivalene der slakting av hunder er hovedattraksjonen.

 Animals Asia besøker skoler som en del av kampanjen for å få slutt på dyremishandlingen.
Asias dyr ligger nemlig i hendene på den neste generasjonen, og det trengs informasjon for å stoppe brutale tradisjoner.

 Unge dyreaktivister trykker brosjyrer og deler de ut i skolene.

Ingen velutviklet sivilisasjon, med respekt for seg selv kan tillate grusomheter mot dyr -  og bør vi ikke alle feie for egen dør? Hva foregår egentlig i matindustriens navn rundt om i hele Europa, der dyr blir blir alet opp i små trange bur, uten mulighet til naturlig utfoldelse, for så å bli slaktet, ofte med brutale metoder?
Kylling og pelsindustrien i Norge er ikke mye å rope hurra for .
Og hvorfor gjør vi dette her?  Hva skal til for at vi som mennesker skal tenke annerledes? Mangler vi empati med levende vesen? Klarer vi ikke forstå at dyrene er vesen med sjel og bevissthet akkurat som oss? Later vi som de ikke kan føle smerte og redsel..?

Hva vi gjør mot vår neste -gjør vi også mot oss selv. Det gjelder også hvordan vi behandler dyrene. Hva du sår skal du høste. Mat fra lidende og redde dyr gjør oss neppe noe godt.

Årtusener med gamle tradisjoner og kampen for å overleve, har tydeligvis ødelagt empatien hos mange mennesker både i Østen, og andre deler av verden.

Dette er Pi-Pi og Chu-Chu, to blandings schæfere. Hundene vokste opp på Kung Fu skolen i Siping, nord-øst i Kina. De forsvant fra skolen for noen mnd siden. Mest sannsynlig stjålet for så å bli solgt til kjøttmarkedet i området.

Første gang jeg besøkte skolen var Pi-Pi og Chu-Chu bare et par måneder gamle. To herlige hunder vi ofte har hatt med på turer. Det er utrolig trist - og provoserende når kjæledyr blir stjålet og solgt til illegale slaktehus hvor brutal død venter. Slike ting skjer dessverre i flere av Kinas provinser. Skal vi kunne gjøre noe må vi hjelpe de som hjelper, heller - enn å gremmes over gamle håpløse tradisjoner. Hjelpere i Kina er ofte unge lokale aktivister som blir utrolig glade og inspirert av interesse og hjelp fra resten av verden :-)

Ei ung jente hjelper en hund nettopp sluppet fri fra transport til slakteriet. Mange kinesere finner igjen kjæledyrene sine på lastebiler fullastet med sjålne hunder.

- og de kjemper en kamp i  tung motbakke.
Generasjonsgapet i Kina er formidabelt. Mange eldre, som forøvrig nyter stor respekt, hverken kan eller vil forstå at de ikke skal kunne spise hunder og katter. Når de endatil har klokketro på at hundkjøttet gjør magi for helsa, sier det seg selv at dette er vanskelig. Opplysning er veien å gå.
Dyrevernere i Kina trenger støtte. For disse menneskene er det godt å vite at de ikke står alene i  kampen.

 Det er trist om ikke gode mennesker skal bli lagt merke til på grunn av grusomheter fra noen få.

Det er ikke gjort over natta å endre hjerter av "stein", men en plass må man begynne.

Neste  gang vi dytter innpå pølser og hamburgere, går i dyrehager, eller tar bilder sammen med dopa apekatter og tigre rundt omkring i verden, kan vi jo tenke litt over hvordan dyrene vi spiser eller underholder oss med EGENTLIG har det. Spesielt kan vi tenke over dette før vi fordømmer andre nasjoner.
...........................
Akkurat nå er jeg i Thailand. Et vakkert land med flotte mennesker. Men også et land som holder dyr i fangenskap for at turister skal more seg - men det er en annen historie.

I morgen skal jeg gå bort til elefant treneren borte i gata her. Han som har den store elefanten sin bundet opp til et tre - treet er surret inn med piggtråd.
Slik står elefanten stille -for å unngå å rive seg opp på piggtrå!
To av elefant beina er surret fast i korte kjettinger,
- han klarer nesten ikke bevege seg.

Det store vakre dyret står der
- for at du og jeg skal gi han nøtter.
apatisk står han der, med rennende øyne.

Jeg er overbevist om at elefanter kan gråte !

I morge skal jeg si til elefanttreneren;
du,..den elefanten din trenger for f* ikke peanøtter. Han trenger å slippe fri..FRI !

Men hvem er den egentlige skyldige her,
elefantgutten, eller bevisstløse turister?

                                                                           Pakkedag

Etter snart 6 uker på Asia hotellet er det  endelig dags å forflytte seg.
To og et halvt år i Yantai er over, og ferden går videre til Dalian, en by litt lenger nord-øst i Kina.

Egentlig skulle vi flyttet før jul, men jammen viser ikke kalenderen april !!
Hotellet var ment som en liten "mellomlanding" - på  bare noen dager , men dager ble fort til uker. Jeg har for lengst funnet ut at det beste er å ikke ha planer i det hele tatt, siden vi ikke aner hvor vi havner fra den ene uka til den andre

Men nå HAR vi faktisk  en plan.
Planen heter ferie i Thailand - i morgen. Den  planen gjør vi definitivt ikke om på. Bare å svinge seg rundt og få pakket ned  alt rotet. Lagre overskudds kofferter og bager, og ta med seg det jeg trenger til syden.

Hjem kjære hjem

Pakking er jeg vant med. Synes ikke jeg har gjort stort annet enn å pakke og flytte de siste femten årene  av livet mitt.
Fra land til land, og fra hus til hus . Fra hytter, campingvogner og hoteller, tilbake til hus igjen - og noen ganger i telt. Og av en eller annen grunn starter liksom prossessen alltid på nytt igjen.
Karma !!
Jeg klager ikke - neida, selvvalgt dette.  Jeg bare tenker på en ting jeg burde ha lært i løpet av årene på stadig flyttefot, nemlig å kunn dra med meg det jeg virkelig trenger !
Mannen min lever forgjeves i håpet.

Hvordan  i huleste får de det til disse "Traveling Light"  personene ?
Jeg lever nemlig i den villfarelse  å tro jeg trenger alt jeg har samlet meg.
Øystein Sundes "Kjekt å ha", raser gjennom hue mitt hver eneste gang jeg er på flyttefot.

Men helt seriøst; jeg tror virkelig jeg får brukt for det en vakker dag - og hvis jeg kaster det,
DA kan jeg være helt sikker på at jeg får brukt for akkurat DET.

Men nå er det slutt på å samle.  Jeg har nemlig ikke kofferter nok.
Her SKAL det kastes.
...........................

Men gullfiskebollen - den bare MÅ jeg ha med meg !!!

Hvor skal jeg gjøre av fiskene ?

                                                     Qingming Day  

I dag har vi vært på tur oppi åsen her.  Vi - det betyr jeg og min fantastiske turkamerat Dante. En liten blandingspincher på størrelsen med en halv katt.

Bak hotellet her vi bor ligger det nemlig en liten naturperle. En fredelig plett jeg kan finne litt ro fra trafikk og bystøy. Der kan jeg rusle rundt, nesten helt "alene".
Alene i Kina betyre egentlig ikke alene. Det betyr  for det meste at jeg slipper å gå tur i kø.

I dag  var hele skogen dekket av gult flagrende papir. 

Mens det feires påske hjemme i Norge, feirer nemlig Kina sine Quing ming dager. Begge feiringer har den gule fargen representert - ellers er det ikke mye likt,

Mens vi feirer korsfestelse og oppstandelse - påskekyllinger og sjokoladeharer, hyller kineserne sine døde med brennvin,frukt, kaker og annen godis. 
Gravene blir børstet og stelt etter alle kunstens regler. Ny jord, blomster, mat og drikke settes frem - samt mengder med gult papir, som representerer penger.  Til mere gult papir desto bedre. 
Slik har de hyllet sine døde forfedre i over 2500 år - og det blir nok ikke slutt med det første .
Kinesere flest elsker sammenkomster - enhver anledning er en bra anledning.

Dette her ser rett og slett ut som søplehauger .

Jepp, i dag vasset vi rundt i søppel. Rester fra gårsdagens festeligheter.
Her ligger gravstedene som små lansbyer opp over åssidene. I Kina er det nemlig vanlig å gravlegge sine døde der det måtte passe seg.
Siden jeg har blitt vant med å snuble over graver over alt hvor jeg ferdes, tenker jeg knapt nok på at jeg egentlig går rundt på en gedigen kirkegård!
Men i dag ble det jammen synlig - et hav av gult papir og blomster forvandler jordhaugene  til det de egentlig er - graver!
                             

Ved nærmere ettersyn ser det ikke så verst ut;)

Forfedrene synes det er helt greit med tomme flasker - de er greie sånn.

Dante tok seg av kaker og annet snacks. Det lille matvraket  av en pincher jeg har trodde visst han var kommet rett til hunde himmelen på første klasse. Fri tilgang på mat - over hele skauen!

Dette her ser flott ut :-)

Kina har selfølgelig kirkegårder også. Det koster imidlertid litt penger å booke seg inn der.
Dermed havner de fleste i jorda langs åssidene. Det er ingen dårlig plass heller - her får de selskap av turgåere, joggere og Tai Chi dansere med rungende musikk fra store høyttalere - eller det blir gjort istand til lunch midt blant de største haugene. Her er det aktivitet 24/7 - nesten i alle fall.

Siden kinesere flest er et høylytt sosialt folkeferd, faller det seg nok helt naturlig å fortsette det sosiale livet også blant sine døde . Hvorfor skulle det være annerledes "on the other side"?

Kirkegårder er kjedelige - det er her det er liv!