Translate

søndag 20. desember 2015


Litt Oppdatering fra Dalian, (og litt fra Hong Kong)


Egentlig skriver jeg på noe helt annet, men jeg vil jo skrive litt her også. Siden jeg har vanskelig for å begrense meg i mine skriverier lurer jeg seriøst på om det er dags med et skrivekurs "Hvordan få med det vesentligste". Og slik går nå dagene, og de går fort!
Sommer og høst. Skjønt høst og høst. Dette var sommeren som brått snublet rett over i vinter. Litt for brått. Sibir-vind og 25 minus i vindkastene. Istid,faktisk!. Blomster og busker rakk ikke en gang å gulne før permafrosten satt inn. Trærne står fortsatt stivnet i sjokk, mens folk kryper sammen i de store Kina-kåpene sine. Store, grønne frakker som om nødvendig kan huse en hel familie.

Værforandring på særs kort varsel er de vant med her Nord-Vest i Kina. Det er visst bare jeg som får sjokk når jeg må hoppe rett fra kortbukser inn i boble-klær, ullvanter og skjerf.
Lykkepille Dante - hunden - ble "preservert" i løpet av 5 min. Stakkars lille venn. Dobbelsidig lungebetennelse og ei uke på intravenøst ble resultatet av temperatur-dropp, og for dårlig klær. Jeg har selvsagt svart samvittighet. Skulle ha strikket ullundertøy for lengst...( jeg har ikke strikket en genser i hele mitt liv)

Dante på Intensiven med service 24/7.
På dyre hospitalet I Kay-fa-qu går det unna. Røntgen og blodprøver er unnagjort i løpet av 15 minutter. Videre behandling er helt upåklagelig -  fra medisinering til omsorg.

Jeg kan bare forlate lille dyret, for så å komme tilbake etter seinere på dagen. Medisineringen tar ca 5 timer - daglig. Slik har vi holdt på en uke nå. Turbo Dante har blitt dovendyret Dante. Stakkars liten. Men han er i alle fall i trygge hender når jeg må etterlate han på hospitalet for å reise til Hong Kong.

Hver tredje måned må vi nemlig ut av Kina for et stempel i passet. Tre måneder går utrolig fort, og plutselig er det dags å pakke kofferten nok en gang. Det er viktig å holde tiden. Om vi skulle glemme den blir vi brått noen tusenlapper fattigere, i verste fall kastet ut. Derfor glemmer vi ikke det, men bruker anledningen til å se oss litt om i stedet.
Som å reise til Korea, Taiwan eller kanskje Japan. Akkurat nå bestemte vi oss for å ta en tur til Hong Kong.
Mellomstasjon i Shenzhen. Herfra kan vi ta båten over til Hong Kong, eller kjøre bil eventuelt buss over Ting Kau brua. Kabel brua har blitt spesial designet for tyfoner. Vet ikke om det stemmer, men brua ser i alle fall solid ut. La også merke til en mulighet for privat helikopter over fjorden, men det var aldri aktuelt. Jeg er ikke glad i å fly.
Ting Kau Brua som forbinder Shenzhen og Nord Vestlige delen av Hong Kong.
Shenzhen er  den lille fiske landsbyen som i løpet av få år har blitt et av Kinas største finans sentere. På 1970 tallet bodde det rundt 30 000 her. I dag, ca 30 år seinere, bor det hele 18 millioner mennesker  i byen. 7 millioner av disse er immigranter som jobber i de mange business sentrene i området. Da snakker vi om Boing, IT bedrifter som som IBM og Apple, Chevron,General Motors,Ford, Phillips, Mc Donald,Walmart - og mange fler. Ca 300 bedrifter leste jeg en plass. Bare litt fakta som blir gøy å huske seinere.

Hotellet vårt gjennom helga ble luksus båten Cruise Inn. Skipet - opprinnelig fra Frankrike - gjør nå nytte som hotell, og har ankret opp for godt i Seaworld, Sheko. Et slags Shangri La med palmer, vannfontener, restauranter, barer og shopping. Absolutt alt hva en ekte turister kan ønske seg, pluss litt til.
Personlig har jeg blitt litt lei både shopping og barer, men hotell-båten var fin den. Vi fikk til og med oppgradert lugar med utsikt rett ut til havna, og mulighet til å se lysshow hver time - hele kvelden. Mitt lille Sony Camera (som forøvrig snart er helt ute av drift), evnet å få tatt et par bilder ut av lugar vinduet.  Ønsker meg et nytt kamera. Et magisk kamera, som kan innstille seg automatisk 24/7 til de flotteste bilder - ever! Jeg bare vet det finnes et slikt der ute :-)

Litt av Lysshowet.Ikke så aller verst kanskje - til å være tatt gjennom et skurrete lugar vindu :-)
Cruise Inn ligger vakkert ankret opp i Sea World.
Dagen etter er det tidlig opp for å komme seg til Hong Kong. Målet er stempel i passet, men også en liten sightseeing i den tidligere sjørøver-kolonien. For det har jeg nemlig også lest en eller annen plass. Regionen var i tidligere tider et yndet oppholdsted ikke bare for fiskere, men for selveste Svart Skjegg. Mange øyer, bortgjemte strender og viker var perfekte skjulesteder for sjørøver skatter, og store sjørøver skip:-)  Det var selvsagt på 1600 tallet vi skulle besøkt byen. Jeg har kanskje et litt for romantisert forhold til sjørøvere, sånn er det bare. Mulig jeg har sett for mye Pirates of Caribbean.

Dessverre for meg er det ikke mye som minnet om sjørøvere i dagens Hong Kong - Sukk!!
Mega høyhus, bruer, og intens trafikk sørger for det. En større og kanskje mer bråkete by, enn en del andre byer jeg har besøkt. Men, for å være ærlig, en dag, eller helg her, er på langt nær nok til å kunne si så veldig mye om plassen. Jeg har hørt utrolig mye fint om øyene utenfor her, men rakk jo ikke noen av disse denne gangen.
Hong Kong styres fortsatt lokalt, selv om det kinesiske flagget ble heist i 1997, og regionen har egen valuta (HongKong dollar) knyttet opp til US $.
Under demonstrasjonene  i 2014 mistet vi som bodde i Kina brått tilgangen til Instagram. Kinesiske  myndigheter var nemlig lei sosiale mediers daglige oppdateringer fra bråkete Hong Kong studenter. Vel, jeg klarer meg helt greit uten Instagram. Jeg er fornøyd bare jeg har nett jeg :-)

Utsikt fra Victoria Peak.
Så måtte vi jo få med oss Victoria Peak med The Peak Tower. Letteste måte å komme seg opp er via  The Peak tram, den kabel drevne trikken som tar turister opp og ned fra fjellet ( om man ikke regner med de sinnsykt lange køene foran stasjonen) Trikkene er ganske identisk med  kabel trikkene i San Francisco egentlig.

 The Peak Tower,Hong Kongs landemerke. Shopping,restauranter og underholdning.
Hele utsiktsplassen er gjort om til en gedigen shopping mall.
Historiske sus skal du lete lenge etter der oppe. The Peak er akkurat det reklamen "advarer" mot - A giant Shopping Paradise - for de som synes det er spennende.
Vel, den berømte utsikten over byen var flott og gjorde anstrengelsene for å komme seg opp verd turen.
Jeg tror faktisk vi var de eneste som sto med ansiktet bak kamera der på fjellplatået. Resten tok selfies med ryggen til bygningene laaangt der nede - med fare for å ramle over kanten.
Her settes livet på spill med selfie stenger på flere meter.
Nå har visst flere turist-plasser begynt å forby de berømte armforlengelsene av hensyn til både egen og andres sikkerhet.
Akkurat det har jeg ikke særlig vanskelig for å forstå.

Langhelgen går fort. Hjem til Dalian og vinter, og en friskemeldt liten hund.
Sibirvinden har stilnet - fra å være isende kaldt, er det nå bare kaldt :-)











fredag 11. desember 2015


                                    Sheung Shui