TENK POSITIVT



Tankens kraft - den har vi hørt om alle som en. Men er vi helt bevisst det i hverdagen ?
Nope..ikke jeg i alle fall.

I går mistet jeg hele blogginnlegget mitt - rett før jeg skulle poste det. Feil knapp!
Er det mulig liksom.. Fingrene trykka helt av seg selv, ikke aner jeg hvem som styrte.
"Er du sikker på du vil slette innlegget"  sto det -  og fingrene mine trykket på ja tasten -  HELT UTEN MITT SAMTYKKE !!!
Alt ble borte - bider, tekst ALT.

Juger ikke om jeg sier jeg ble lettere desperat. Joda - finnes verre ting enn å miste et par-tre sider om honnig og birøktere i Kina, men AGHH! Fikk lyst til å drepe noen - eller i alle fall knuse noe -men her er tallerkener, kniver og kopper i papp for tiden - til og med kaffen smaker papp.
Og hvorfor har jeg ikke noe å knuse? Jo, vi flytter - har flyttet - er på flyttefot, hele tiden Det betyr pizza til middag - hver dag. Kaffe i pappbeger og maten på papptallerkener - og jeg vet fortsatt ikke hvor jeg har noen verdens ting!

Nå vet jeg ikke hvor blogginnlegget mitt er heller.
Jeg begynner faktisk å føle meg akkurat som Donald Duck i juletegnefilmen - du vet, der han spiller på slurva og sikringene i hue er delvis brent opp.

Assosierer meg veldig med denne fyren her for tiden.

Om noen nevner tankekraft - og tenk positivt lissom - da skyter  jeg!
..........................

Det regner, bare nevner det.
Jeg liker regn jeg -  men ikke i dag. Ikke når jeg hverken vet hvor regnjakker eller paraply er - og jeg kun har et par våte sko å gå i.
Men ut må jeg - og vil jeg. Hunden må luftes og jeg har godt av frisk luft ,..hæ - frisk vet jeg ikke, men i alle fall luft.
Ute blir jeg nemlig alltid i bedre humør - et lite blogginlegge er ikke nøye i den større sammenheng i livet.
Ikke 78 pappkasser midt på gulvet heller - og i alle fall ikke lunken pizza på papptallerkener.

esker fra gulv til tak

Parkene er nydelige her, selv i regnvær - lille hunden løper fornøyd, men plutselig er han borte. Helt vekk. Kommer ikke når jeg roper. Daaaaante... fillebikkje!
Nå blir jeg litt engstelig - parken er ikke så stor, og trafikken er "heavy" på alle kanter - men der, i blomsterbeddet titter den lille søte plutselig opp, mens han begjærlig glefser i seg siste restene av.... OPPKAST!!!

Han har virkelig funnet drømmemåltidet denne gangen - en gedigen haug med kinesisk brennevin spy.  Baijiu med ris og brekkbønner inntakt. Siden halve blomsterbedet er dekket  av den motbydelige massen, ser det selvsagt ut som han har svømt i godsakene.Værhår og øyevippene henger tunge av sur ris, gule røtter og ertestuing.
Herreguuud - så kvalmt, og -ups, der røyk siste sikringen i hue mitt gitt. F**@@####!!!

Det er kanskje stygt å snakke dårlig om den kinesiske nasjonaldrikken - som å kritisere norsk lutefisk liksom - som forøvrig er like motbydelig - nesten!
Men akkurat der og da  hatet jeg den kinesiske drikkekulturen - for i Kina konsumeres det nemlig mer brennevin enn melk. I festlige lag er det om å gjøre og få i seg nok av dette nasjonale gurglevannet - på kortest mulig tid. Hvem klarer å shotte en liter 60% etanol på under timen - uten å bli sjuk?
Knapt nok noen - ikke kineserne heller.
Dritten må opp igjen - og den havner der det passer seg. På fortau ( ofte på fortau) i blomsterbedd, søppelkasser, gressplener eller over gjerdet til naboen. Ut å gå ? - pass opp for spy klyser på de mest utrolige plasser.

Vet du hater å bli vasket vennen min  - men sorry - ingen vei utenom.

Dagen er komplett; jeg er gjennombløt, hunden full av spy - blogginnlegget er forduftet i intet, og - de 78 pappkassene står nøyaktig der de sto i går. Negative tanker -BIG TIME!

Hjelp tannbørste! Æsj - baijiu er bedre.

Hvem har påstått at man må ha hundetannpasta og spesialbørste ? Her går det helt utmerket med Colgate og vanlig tannbørste. GAP OPP!
Nei, nå må jeg gi meg før jeg får dyrepoliti på nakken.
...............

Vel, godt å få det ut.

I morgen - DA skal jeg begynne mitt nye liv!
Tomorrow I will count my blessings
NOT my troubles.

Tomorrow!

                                                               WOLF TOTEM
                                                   

I helgen har jeg sett film - en film jeg "tilfeldig" kjøpte på gata i Shanghai for et par måneder siden.
Wolf Totem heter filmen, og jeg hadde aldri hørt om den. Den ble ene og alene kjøpt pga coveret og fordi jeg liker mongoler :-) Lite ante jeg om oppmerksomheten filmen allerede har fått her i Kina.

Med null forventninger lot jeg meg lett underholde av vakker natur, dyr og nomadeliv. Vi besøkte Mongolia for ca et år siden og interessen for landet ble ikke akkurat mindre av det.
Mongolia er magisk nemlig - med sine eksepsjonelt dyktige ryttere, og noe av den siste uberørte villmarken på planeten. Steppelandet har store flokker med dyr som går fritt over alt. Hester -yakokser -kameler -sauer og geiter.Ingen gjerder noen plass - til og med grisene går i flokk. Til stor glede for grisen selvsagt. Dyrevelferd i ordets rette forstand :-)

 Her er noen bilder fra turen gjennom Arkhangai provinsen sommeren 2014.

Hos nomadefamilien vi lånte hester av til turen vår :-)

Ungdommer på hestefestival i Arkhangai, Mongolia.

Natur og hester så langt øyet rekker.Kan det bli bedre ? :-)

Frokostbesøk

Nå handler ikke historien i Wolf Totem  om "Ytre" Mongolia, men om det Indre Mongolia som ble en del av Kina allerede i 1921 - med alt det har medført av konflikter mellom Han kinesere  og mongolske nomader.

Filmen foregår et par år inn i Kulturrevolusjonens Kina - i 1960 årene.  De to kameratene Chen Zhen og Yang Ke blir sendt fra universitetet i Beijing til Indre Mongolia for å lære nomadebarn og lese og skrive. Det viser seg fort at det er guttene som lærer mest. Spesielt Chen lar seg facinere av livet på steppene - og ikke minst av ulvene. Det ender med at han adopterer en ulvunge - i all hemmelighet, for å lære mer om dette dyret mongolene ser på som "Guder".
Da Den Røde Hær masjerer inn på arenaen og ødelegger ulvenes matforråd, går ulvene til slutt til angrep på husdyrene. Dette leder selvsagt til en rekke konflikter mellom ulver og mennesker -  til slutt gir regjeringsoffiseren order om å drepe alle ulvene i området.

Wolf Totem handler om den viktige balansen mellom menneske og naturen de lever i, og av. Den handler om den økende industrialiseringen og hvordan den påvirker nomadelivet - men mest av alt handler den om ulvene.

Boken Wolf Totem har kommet i mange opplag - og med mange cover.

Filmen som er basert på den bestselgende novelle boken med samme navn, og skrevet av forfatteren Lu Jian (under pseudonym navnet Zhang Rong), ble gitt ut i 2004. Den ble fort en av de mest populære bøkene i Kina i denne tid. Det er trykt millioner av kopier og enda flere piratkopier. I 2007 vant novelle historien  The Asian Literary Prize. En pris forfatteren aldri fikk hentet i mangel på pass. Lu Jian satt nemlig tre år i fengsel for  sin rolle i protest opptøyene i Beijing 1989, og har siden den gang ligget lavt. Han var forfatteren som ingen visste hvem var - ikke en gang kollegene på universitetet visste han hadde skrevet bok.

I boken lever Lu Jian ut litt av sitt eget liv. Akkurat som hovedpersonen i boka tilbragte han mange år på gresslandet i Indre Mopngolia, og akkurat som i boka lot han seg imponere og facinere både av nomadelivet og av ulvene der. Han adopterte imidlertid aldri noen ulv.

Historien i Wolf Totem kritiserer kraftig både Kinas historie og sivilisasjon.
Skjelden har en bok i Kina vært mer kritisk enn denne - uten å bli sensurert - sier forfatteren selv, som mener Kina nå er rede til å motta kritikk, men at kritikken må være rettferdig.


Se traileren her


Wolf Totem ble sluppet ut i Kina i februar 2015, i starten av det kinesiske nyttår  - og i Ulaanbaator, Mongolia i april.

Nå har filmen vunnet pris både for beste regissør og beste visuelle effekter - og det er definitivt dyrene som gjør den beste innsatsen i filmen

Etter at jeg fant ut at filmen var produsert av franskmannen Jean Jacques Annaud- samme mannen som lagde filmen The Bears(1988) - en film som vant en rekke priser blant annet som beste naturfilm  - falt det på plass noen brikker.
Det tok Jean Jacques ti år å lage The Bears. Syv år tok det han å Wolf Totem. Flere av ulvene i filmen ble trent fra de var født, og resultatet har blitt fantastiske bilder og filmscener, og ja -noe formenneskeligelse av dyrene er ikke til å komme utenom, men ahh - så herlig å bare la seg rive med.

Det er mange flotte sener i Wolf Totem og hele 98% av det som blir vist i filmen er ekte.

 Fotografiene og fantastiske dyrescener bærer historien frem der skuespillerprestasjonene kanskje er litt så som så.

Filmen  synligjør også  konflikten mellom nomadenes mange hundre års tradisjoner og livsstil, og Kinas behov for å fø en stadig voksende befolkning.
Indre Mongolia huser for tiden ca 24 millioner mennesker, og bare ca 20% av disse er mongolske bønder.  Forørkning av steppelandet og gruvedrift gjør det vanskelig å opprettholde livet som nomader.

Indre Mongolia har noen av verdens største kullreserver.

Millioner av kinesere har sett filmen nå, og den har satt igang en heftig debatt om forholdet mellom mennesker og naturen, og ikke minst - forholdet menneske -ulv.
En debatt som ikke er helt ukjent hjemme i Norge.
Kritikere mener ulven blir forherliget og idealisert, og at den"back to nature"greia er en idiotisk romantisering vi burde være ferdig med nå i vår tid. Vi må heller følge utviklingen å slutte og oppføre oss som "sentimentale fjols".
Klar beskjed altså!
Supportere ser litt mildere på det, og forteller at filmen har forandret mange kineseres syn på både  ulv og natur.
Som en av skuespillerne sa det : "Jeg har alltid hørt at ulven var ond og grusom. Etter å ha spilt sammen med ulvene vet jeg nå de har en annen side. De er både sosiale og intelligente vesner. Og enda mer fantastisk  - de kan både samarbeide og kommunisere."
Tenk det!!

Wolf Totem er den største dyrefilmen som har blitt laget i Kina noen gang.

Det ser ut som Kina nå ønsker Vestlig filmindustri velkommen - og det vil igjen si bedre lover for dyr på filmsettene her i Kina.Tilstedeværelse av veterinærer blant annet - noe som er helt fraværende ved kinesiske filminnspilling i dag.

Dermed ser jeg filmen som et stort bidrag til ikke bare diskusjonen om naturvern- men ikke minst, en fortgang i dyrevern. Filmen har blitt beskrevet som den mest følelsesrike filmen i kinesisk filmhistorie, og det sier jo litt. Det var kanskje på tide Kina fikk nettopp en slik film. En historie som kan sette både natur og dyr i et større perspektiv.

Fra filminnspillingen

Når Kinesiske myndigheter har gått med på både å filmatisere en bok som Wolf Totem , og attpåtil med en vestlig filmprodusent -uten sensur - ja, da må det være oppløftende:-)

Dessverre har ikke  ulve filmen fått med seg mer enn 1/10 del av selve historien skal jeg tro mannen fra CCTV ( China Central Television) - dermed må jeg selvsagt lese boka også - som selvfølgelig er mye bedre enn filmen. Pleier jo å være slik.

Wolf Totem kan bane vei for et mer humant dyrehold i Kina.
Får menneskene her en aha opplevelse i forhold til ulven, og dermed også forstår at dyr har følelser og "sjel", er det veldig gledelig!
Så får det heller være at ulvefilmen er en smule romantisert og ulven også en smule menneskeliggjort.
Det er nemlig akkurat det som trengs i Kina nå.

AMEN

                                                                   DALIAN

Så har vi flyttet - endelig!:-)

Med kofferter, poser og esker - samt hundebur, ankommer vi flyplassen i Yantai.

Men nei, i disse småflyene kunne de ikke ha hund.I Kina spørs det nemlig ofte hvem man snakker med - om saker og ting er mulig eller ei - men denne gangen var hund på fly definitivt ikke mulig.
Småflyet hadde så vidt plass til passasjerer og baggasje- så da så!

Dermed ble det båt på meg og Dante (hunden). Det gikk veldig greit. Ingen som merket at jeg hadde han med en gang. "Snek" meg liksom gjennom- med papirene klare om noen hadde stoppet meg.
Dante satt i skulderveska mens jeg gikk gjennom den ene biperen etter den andre, - uten at noen la merke til det lille dyret.

Seks timers båttur gikk eksemplarisk med grei oversikt fra lugarvinduet

Det er slik her i Kina at man kommer hverken med tog eller båt uten først å gå gjennom passkontroll - samt scanne all bagasje - og seg selv. Sikkerhets kontrollen på Fornebu blir rene "peanuts".  Det er faktisk ikke mulig å kjøpe billetter heller uten å fremlegge pass, og skal du ha håp om å få legehjelp - ha for all del passet klart - just saying!
Siden vi har flyttet en del rundt her nede vet jeg at kopi og stempling av passet også kreves av utleiebyråene - samt  registrering på politistasjonen.
Pass tilgjengelig i Kina 24/7 er altså et must.
Slik vet myndighetene selvsagt alltid hvor vi er.  Og dette er slettes ikke så dumt. Kanskje en ide`for Norge til og med, så har vi litt kontroll på hvem som kommer og går inn i landet vårt - og ikke minst hvor enhver utlending befinner seg - til enhver tid! Skulle ikke  forundre meg.

Vel, egentlig så er det jo trist at det "må" være slik. Overvåkingssamfunn er ikke noe greit synes jeg!

Fra vår lille strandpromenade i Dalian på søndag. En av de blokkene borti der blir vårt nye hjem:-)

Ny gangvei langs stranda. Det blir bare såååå fint !

Dalian er både hakket bedre, og større enn Yantai - for å si det mildt. Byen blir ikke kalt nord Kinas Hong Kong uten grunn.http.//Wikitraveldalian
Jeg trives allerede :-)

Men så er det sånn da, at vi fortsatt bor på hotell. Akkurat det begynner jeg å bli litt forsynt av.
Så skal jeg først klage på noe, ja -da må det bli denne eviglange hotell"ferien"med kofferter langs alle fire vegger.
Selvsagt har jeg mistet oversikten over innholdet i disse koffertene for lenge siden. Det er egentlig helt utrolig hvordan kofferter bare kan ese ut - sånn helt uten videre lissom!
Ikke ante vel vi at vi skulle sitte på hoteller i månedsvis, og dermed måtte fornye garderoben både en og to ganger. Det blir mye som skal oppbevares etter hvert - og det betyr igjen innkjøp av flere kofferter. Arghh - kvelningsfornemmelser!

Jepp, jeg liker å ha orden i sysakene!

Mye har blitt kjøpt nytt både tre og fire ganger - bare for å finne samme duppeditter igjen i bunnen av en ryggsekk. Dermed har vi nå "to av alt", nei vi har mer enn to av alt.Vi har minst 4 vinåpnere (veldig viktig med vinåpnere) og 5 brødkniver - bor jo på "kjøkkenhotell" for svingende. Minst 50 kulepenner, spredd på de utroligste plasser - 3 stiftemaskiner, pluss et lite arsenal av små lommelykter.Hodelykter - kladdebøker - telefonladere og skjøteledninger. Det er nemlig helt nødvendig med skjøteledninger på hotellrom med bare to stikk kontakter.
Dessuten har vi hundemat for et år fremover - av sorten den bortskjemte firbeinte ikke liker - viser det seg nå!
Jeg har ekstra med skjerf, paraplyer og t-skjorter-pluss mye annet delvis unødvendige saker og ting. Og hvor har jeg egentlig gjort av lommboka mi med sertifikatet - og fakturaer fra Norge? Jeg har nemlig ikke alt begravd i en PC - som visse andre. Jeg har faktisk en hel del som må settes i en hullperm, - og hvor er forresten den? Det er over selvangivelsestid hjemme og jeg eier ikke oversikt over noe som helst. Hjelp!

MÅ ha det!

På benken her ligger en veldig dyrebar 2 kilos geitost, samt knekkebrød fra Norge. Takk kjære venninna mi som tok dette med til oss :-) Dagen og humøret er nemlig redda med knekkebrød og ost. Jeg kunne faktisk gjort en fantastisk troverdig reklame for Tine på det nivået jeg er nå:"Må ha det - bare MÅ ha det"!
Veldig mulig jeg får spist opp dette her før overflytting til neste hotell.
.........................


Etter litt knekkebrød, kaffe og tur med lille hunden i den vakre parken, kommer ting raskt i bedre perspektiv. Jeg er som regel aldri "deppa" lenge. Legger vekt på - ingen regel uten unntak!
Det finnes faktisk verre saker i livet enn å bo på hotell - tross alt.

Paviljonger med vippetak finnes det over alt i Kina. Disse eldre damene har fast plass i denne trappen. 

Blomstringstiden er kort, men rosa blomster pynter nydelig opp på bakken også .

Kinesere er blide mennesker. Det er sjeldent nei når jeg spør om et bilde. Da stiller de opp og smiler :-)

Kledd i blå genser for anledningen. Hahahh - men han fryser seriøst i hjel uten genser på.

Bestemor tar bilder. Kanonstillingen er fra den russisk-japanske krigen.

 

Mor og sønn dette - om jeg skjønte damen riktig. 

Hunde mennesker er de man møter når man har hund. Hundemennesker gjør meg glad. Det er alltid blide uansett hvor jeg møter de - enten det er i Kina, Amerika eller Norge. Noen tar den lille ekstra stæsjen på hundene sine - som å farge hale og panne rosa for eksempel. Ja, ja -hver sin smak.
Jeg hadde en gang en rosa sau - den ble rosa genser. Ulla altså- ikke sauen ;-)

                                                           THE GREAT WALL

I den nordlige delen av Kina snirkler verdens største og mest kjente severdighet seg frem gjennom sletter, ørken og fjell.
Muren er verdens lengste byggverk - nesten 10 000 km lang. Den er også verdens lengste kirkegård skal vi tro historiske data som kan fortelle om minst 400 000 soldater, bønder og straffanger som endte sine dager innemurt i murstein og jord.
Hundrevis av legender har blitt skrevet om de ufattlige lidelser det kinesiske folk gjennomgikk for å bygge denne festningen som skulle redde Kina fra Djenghis Kahns usiviliserte nomader fra Nord.
Kineserne så nemlig på mongolene som"sub humans", en underrase med medfødt plyndrings lyst. Forholdet mongoler og kinesere er den dag i dag preget av århundrenes konflikter, men i dag er historien snudd på hodet.
Nå er det mongolene som er engstelige for at kineserne - med sin befolkningseksplosjon skal tyte over grensene og innvadere Mongolia. Ikke en helt ubegrunnet redsel tenker nå jeg.

Mr.Kahn kan ha sett slik ut :-)

Djenghis Kahn er kjent som en grusom og brutal hærfører både i Kina og ellers i verden.
Dermed var interessant å høre mongolenes side av historien.
I Ulanbaataar blir nemlig Djengis Kahn hyllet som landets ubestritte hersker og leder. Ingen over og ingen ved siden av. Just like Jesus! Beskrivelser som grusom, ond og hensynsløs er byttet ut med fryktløse, disiplinerte og strategiske!
Visjonæren Kahn som samlet Mongolia og sørget for fred, velstand og blomstrende handel i sitt enorme rike.

En ting er i alle fall sikkert; Djengis Kahn erobret mer land på 25 år enn romerne gjorde på 400 år. Akkurat det må jo bare beundres. Mongolene hevder sågar at mannen var human. Personlig har jeg litt vanskelig for å tro at han erobret "halve verden" med silkehansker, but who knows?
Hva vet vi egentlig om denne hærføreren, og det som skjedde for over 800 år siden?

Men uansett, kineserne har bygd The Great Wall i  en periode på over 2000 år, og selvsagt har de ikke drevet blodslit uten grunn. Muren har vært et forsøk på å holde mongolene ute,..og kanskje også  på å holde kineserne inne. I dag står The Great Wall på Unescos Verdensarvliste.

Første gang jeg reiste opp var en kald januardag i 2012. Litt grått, men en opplevelse likevel :-) 

Tusenvis av turister valfarter hit hvert år, men for kineserne ble muren lenge sett på som et symbol på en enorm sløsing med liv.
Byggverket unngikk så vidt Den Røde Hærs vandalisme, men dessverre oppfordret Mao bøndene til å hakke muren i stykker og bruke steinene som til konstruksjon i hud og låver.
I dag har nesten 2/3 gått tapt. Forvitring og forurensning gjør sitt, og mange plasser er den i ferd med å forsvinne helt.Kinesiske myndigheter har for lengst satt i gang bevarings tilltak - ingen får ta så mye som en stein.
Men det er ikke bare bare å håndheve lover i Kina. Bønder og lokale selgere plukker fortsatt muren fra hverandre og selger steiner til turister.

Jeg klarte dessverre  bare å finne to litt "triste" bilder fra vinter besøket. I en eller annen koffert/eske har jeg gjemt vekk kamera og brikker.

Siden så mye av muren er ødelagt er det for det meste de restaurerte områdene som blir besøkt, som  for eks. Badaling, noen mil nord for Beijing. Inngangen ligner dessverre på et tivoli, med hauger av shopping boder og daglig underholdning- taubane opp til toppen og bob bane ned - for de som ønsker det.
Litt for turistaktig etter min smak!

Vandring på muren i høstfarger ga en ganske annerledes opplevelse en besøket i sur januar vind.

Men det er jo flott bare vi kommer oss opp :-)
I september var vi heldigere med været. Det verste av den tjukke smogen blåste bort på veien opp - dermed kunne vi nyte utsikten og høstfarger flere kilometer av gårde. Lucky oss - det er nemlig ingen selvfølge å kunne nyte Kinas vakre byggverk i "ren" luft.

Går vi bare langt nok opp kommer vi oss vekk fra menneskemassene lenger nede.

Ca 8m ned på andre siden her.

Det skulle ikke være lett for angripere å komme seg over muren, men de klarte det. Hurra for steppefolket, for selv om jeg har sett filmen Mulan x- antall ganger - og selvsagt holder med Mulan og kjekke kapteinen - må jeg bare innrømme et jeg er en stor beundrer av de mongolske hordene også.

Taubane opp - for de som ikke orker en time ekstra klatretur.

 På muren igjen våren 2015. Vi har fått besøk fra Norge, og det går virkelig ikke an å være i Beijing uten å ha sett det fantastiske byggverket. For min del ble det tredje gangen jeg stabbet meg opp trapper og taubane for å beundre Kinas Great Wall. I godt selskap kan jeg klatre langt ;-)
Vi burde selvsagt ha sett mer i Beijing, men tiden strakk dessverre ikke til.  I 35 grader pluss var ikke turen akkurat noen latmannsjobb.  Godt vi var tidlig ute, så vi slapp å bli fullstendig stekt.

 Rimelig god utsikt fra vakttårnet :-)

Mao skal ha sagt at;"dersom du ikke har vandret på muren er du ikke et ekte menneske" - merkelig  utsagt etter å ha gjort sitt beste for og plukke den fra hverandre.
Vel, han skulle sett meg nå. Tredje gangen jeg går her;-)

Neste gang - for jeg håper det blir en neste gang, skal vi besøke Shanhaiguan passet. Der går muren rett ut i Bahai sjøen.
Muren i Shanhaiguan er ikke så stor som den i Badaling, men den har vesentlig mindre besøk av turister, og akkurat det  betyr faktisk en hel del.  Jeg er lei av å gå i kø - nemlig!

Og til informasjon: Muren synes ikke fra månen - tror jeg ;-)