Qingming Day  

I dag har vi vært på tur oppi åsen her.  Vi - det betyr jeg og min fantastiske turkamerat Dante. En liten blandingspincher på størrelsen med en halv katt.

Bak hotellet her vi bor ligger det nemlig en liten naturperle. En fredelig plett jeg kan finne litt ro fra trafikk og bystøy. Der kan jeg rusle rundt, nesten helt "alene".
Alene i Kina betyre egentlig ikke alene. Det betyr  for det meste at jeg slipper å gå tur i kø.

I dag  var hele skogen dekket av gult flagrende papir. 

Mens det feires påske hjemme i Norge, feirer nemlig Kina sine Quing ming dager. Begge feiringer har den gule fargen representert - ellers er det ikke mye likt,

Mens vi feirer korsfestelse og oppstandelse - påskekyllinger og sjokoladeharer, hyller kineserne sine døde med brennvin,frukt, kaker og annen godis. 
Gravene blir børstet og stelt etter alle kunstens regler. Ny jord, blomster, mat og drikke settes frem - samt mengder med gult papir, som representerer penger.  Til mere gult papir desto bedre. 
Slik har de hyllet sine døde forfedre i over 2500 år - og det blir nok ikke slutt med det første .
Kinesere flest elsker sammenkomster - enhver anledning er en bra anledning.

Dette her ser rett og slett ut som søplehauger .

Jepp, i dag vasset vi rundt i søppel. Rester fra gårsdagens festeligheter.
Her ligger gravstedene som små lansbyer opp over åssidene. I Kina er det nemlig vanlig å gravlegge sine døde der det måtte passe seg.
Siden jeg har blitt vant med å snuble over graver over alt hvor jeg ferdes, tenker jeg knapt nok på at jeg egentlig går rundt på en gedigen kirkegård!
Men i dag ble det jammen synlig - et hav av gult papir og blomster forvandler jordhaugene  til det de egentlig er - graver!
                             

Ved nærmere ettersyn ser det ikke så verst ut;)

Forfedrene synes det er helt greit med tomme flasker - de er greie sånn.

Dante tok seg av kaker og annet snacks. Det lille matvraket  av en pincher jeg har trodde visst han var kommet rett til hunde himmelen på første klasse. Fri tilgang på mat - over hele skauen!

Dette her ser flott ut :-)

Kina har selfølgelig kirkegårder også. Det koster imidlertid litt penger å booke seg inn der.
Dermed havner de fleste i jorda langs åssidene. Det er ingen dårlig plass heller - her får de selskap av turgåere, joggere og Tai Chi dansere med rungende musikk fra store høyttalere - eller det blir gjort istand til lunch midt blant de største haugene. Her er det aktivitet 24/7 - nesten i alle fall.

Siden kinesere flest er et høylytt sosialt folkeferd, faller det seg nok helt naturlig å fortsette det sosiale livet også blant sine døde . Hvorfor skulle det være annerledes "on the other side"?

Kirkegårder er kjedelige - det er her det er liv!