KUNG FU I SIPING

Nordvest for Dalian, i Jilin provinsen, ligger byen Siping og Xinglong Kung Fu School.
Byen er liten etter kinesisk målestokk, "bare" 5 millioner mennesker. Rart, men jeg klarer fortsatt ikke orientere meg skikkelig - tross flere besøk ;-)

Kung Fu skolen i Siping er ikke som mange andre lignende skoler i Kina. Den er ikke stor og fancy, men skolen har noe mye bedre og viktigere, nemlig en av Kinas beste instruktører - Sifu Wang Xinglong.
Hvordan kan jeg påstå det liksom? Vel, kun etter rykter selvsagt, og ryktene går. Elever som har trent i årevis i Kina vet hvilke mastere og skoler som satser seriøst, og hvilke som kun har blitt turistmagneter og pengemaskiner.
Sifu Wang er mannen med hjerte av gull og never av stål - bokstavelig talt, og en av de få som fortsatt innehar en dyp kunnskap om tradisjonell Kung Fu og Sanda.

Master Wang drev conditioning(herding) på betongen i Shaolin Klosteret lenge før plassen ble  arena for show og sirkus.
Den gangen huset klosteret hundrevis av unger. Den gangen var det en ære å bli trent som Shaolin munk. Trenings matter hadde de ikke hørt om. De trente hopp og salto på steinbrikker og betong."Vi fikk seriøst vondt i hodet om vi bommet på disse sprangene - but we never missed twice", forsikrer Wang.
Jeg tror han.

Sifu Wang ønsker seriøse studenter. Mental trening er nøkkelene til å mestre Kung Fu på høyt nivå. Reglene er klare: Disiplin! Zero alkohol og selvsagt ingen røyking.

Tiden med juling og stokkeslag er forbi.Wang har innsett at slikt er for voldelig for vestlige elever, men litt ekstra bank under sparring er også en metode. Noen blåmerker ekstra her og der går under begrepet herding.
Selv vokste han opp med treningsbukser størknet i blod, - etter avstraffelser. Han eide bare det ene paret!

Wang ( Shi Xing Long) ble "gitt bort" til det kjente Shaolin Tempelet i Henan sammen med broren sin og andre små munkebarn. Avlevert av foreldrene til den mest prestisjetunge utdannelsen i Kina på den tiden. Disse barna så bare familien sine i høytidene, ellers ble de oppdratt i klosteret.Treningen var beinhard for små gutter - (helt ned i 4 års alderen). Åtte timers trening startet med revelje kl. 5.30, hver morgen - også i helgene.
Uten påvirkning fra verden utenfor var det kun trening og disiplin som gjaldt. Xinglong visste ikke hva et TV apparat var før han var 18. I mange år eide han ikke andre klær enn trenings uniformen sin.

Åtte timer hardtrening daglig, kombinert med særs lite mat, gjør noe med et menneske. Munkene levde på vegetarkost. "Men, vi drømte om kjøtt hver natt, forteller Wang". Guttene skjøt små spurv i smug med hjemmelaget sprettert. Fuglene ble drept med små møkkete gutte never, ..og slukt rå!

Ungene så farlig tynne ut, men var sterke og smidige som pumaer. For en vanvittig kombinasjon.

Foreldrene til Sifu var fattige bønder, dermed måtte han og broren bo i den fattigste fløyen av Klosteret. Der sov de på trebenker uten madrasser, og gikk barbeint året rundt. Om vintrene faller snøen også i Henan provinsen!

Tross den bitre og harde treningen; Master Wang elsker Kung Fu. For han er Shaolin Kung Fu så mye mer enn en sport. Det har blitt en livsstil, en livsfilosofi, hamret inn med blod,svette og tårer bokstavelig talt.

Dessverre er Shaolin mastere som Xinglong en utdøende rase. Ingen trener lenger Shaolin med slike rå metoder, og kanskje er det like greit. Verden er ikke lenger ok med å banke lærdom inn i elevene. I dag sender kinesiske foreldre ungene sine på universitetene, i håp om at de skal stille godt rustet i det økonomiske kappløpet som snart har gått av hengslene i Kina, som resten av verden.

                                                                    Xinglong kung Fu school Siping.Film fra 2014

Kung Fu skolen er i dag en liten oase med egen kjøkkenhage og frittgående høns. Et komfortabelt hjem for elevene. I alle fall om sommeren.
Første gang vi kom opp, en iskald vinterdag for 3 år siden, huset skolen kun fire elever. Treningsrommet var utendørs med, himmelen som tak. Tannpasta og sjampoo frøs til is på vei til badet, og badegulvet burde vært strødd for å unngå knefall og tenna plantet i vasken.
I dag  står treningslokalet ferdig og toalettet er endelig å finne innendørs.
Med gradestokken krypende ned til 35 minus om vinteren er det bare de mest dedikerte som blir.
Her er det nemlig ingen luksuslokaler, men enkle løsninger på det meste.

Denne dagen var det spesielt godt å komme hit. Sommeren er på hell, men fortsatt er dagene varme. Kjøkkenhagen blomstrer, og dyrene som stadig kommer og går springer fritt blant erteplanter og potet render.

Vekselebruk

Sifu Wang er glad i dyr, og har lett for å ta til seg litt for mange. Hunder og høner går ikke alltid like godt i hop. Det kan brått gå utover naboforholdet. De har nemlig frittgående høner, eller - de hadde!

Nå må to schæfere stå i band slik at nye høner slipper å stå i bur.
Jeg synes jo egentlig det burde vært omvendt ^^

Søndag er en stille dag på skolen

Nala og Luther er nykommere på skolen. Kameraer er satt opp etter at to andre schæferne ble stjålet og solgt til restauranter i området.( Ja, noen spiser fortsatt hunder i Kina- dessverre :-( ) La oss håpe disse to ikke møter samme skjebne.

Kung Fu handler ikke først og fremst om å sloss. Det handler om mental og fysisk disiplin. Det handler om å bli bedre som menneske, om å overvinne seg selv, og om ikke å gi opp. Det handler om å bli tøffere, mer selvsikker - og høfligere. Det handler ikke minst om respekten for deg selv - da kommer også respekten for andre.
"Du kan ikke komme deg gjennom livet om du gir opp ved minste motstands vei. Hvor vil det føre deg," spør Master Wang?

Er det fler enn meg som trenger en dose Kung Fu!?

LIVET ER IKK DET VERSTE MAN HAR....

                           
Hver morgen er jeg klar for en spasertur rundt i vakre omgivelser. Her er både grønt gress, bier, fugler og blå himmel, hver dag - nesten:-)
Etter måneder som "hotell-fant" i Kina vet jeg å sette pris på og være bofast igjen. Det er faktisk luksus å kunne låse seg inn i sin egen leilighet. Det er også et privilegium når endelig innholdet i over femti pappesker ligger sirlig ordnet i skuffer og skap.
Ahh - lykke!

En kanne te og øretelefonene med kinsiske gloser - forhåpentligvis blir noen sittende etter at jeg har hørt de sånn ca 200 ganger - eller mer,  så er jeg klar for spaserturen rundt i mitt lille Shangri-La.

Inngangen til blokka vår i Hong xin hay,
.

Visst bodde vi fint i Yantai også, men denne grønne oasen av lekeparker, fuglebad og kjæreste krakker slår nok vår gamle hjemplass.

Beboerne i dette "borettslaget"  har sine egen private grønne verden. Her er det både barnevennlig og dyrevennlig, dvs ingen biler. Noe som i seg selv er en sjeldenhet i et land hvor du kan risikere å bli kjørt ned på både fortau og strender.

Her er det lett å komme i hvilemodus og bare nyte livet og dagen.
Min hoppende glade hyperhund er alltid med. Det er jo faktisk på grunn av han jeg rusler rundt her hver eneste morgen :-)

Gartnere og vedlikeholdarbeidere gjør en kjempejobb ved å holde alt i orden. Blomster gress og stier skal vedlikeholdes, og ofte er det leiligheter som skal rekosntrueres. En boremaskin eller to er alltid i bruk.
Noe bygges opp, og annet rives ned - for siden å bygges opp igjen. 100% ro er det sjelden i Kina - det er nok heller jeg som har fått filter i ørene, og grovsorterer lydene litt mer enn jeg er klar over.

Kortbukse vær i dag. Kortbukse vær hver dag faktisk. Gud som jeg nyter sol på kroppen. Akkurat passe varmt om morgenen.
Tusle rund,
uten å fryse,
uten allværsjakke og støvler.
Tærne min får se blå  himmel og sol i stedet mørket i et par klamme sko.
Er det rart vi har innovergrodde negler der nord?

Barn som leker - besteforelder som passer på. For slik er det her i Kina. Besteforeldrene passer de små, mens foreldrene jobber.  Generasjoenen står sammen i tykt og tynt. Uten familien i ryggen kan det gå deg ille - spesielt når du blir gammel, eller om du havner på sykehus. For selv med topp instrumenter og gode leger mangler sykehusene her noe vesentlig, nemlig sykepleiere. Da kan plutselig "små ting", som for eksempel et do besøk bli prekært - uten en skulder å lene seg til.

Nabo treff!  Blide mennesker som gjerne vil ha meg med i samtalen. Herregud så fort de snakker. De forstår aldri,  at selv om jeg kan tre ord - betyr ikke det at jeg snakker kinesisk.

Dante, 500 gram med ren livsglede! (den brune "flekken" til høyre )

Jeg trenger heldigvis ikke justere linsene på brillene mine så veldig for  å verdsette dagene og livet i slike omgivelser.
I en verden med ekstrem fokus på krig og andre ødeleggelser er det dessverre litt for lett å tippe over i negative "vibes", og jeg innrømmer glatt at jeg rett som det er må anstrenge meg kraftig for å skru av "negativ knappen".

Bekymring og sinne gjør meg ikke noe godt.

Og selvsagt er det forsket på dette også, som alt annet. Verdsetting av positive aspekten i livet er viktig sier forskningen (for de av oss som tviler på magefølelsen)

Negative tanker er både belastende og sykdomsfremkallende.
Bare en liten smule mer takknemlighet i hverdagen gjør under for helsa.
Vi blir gladere og får mer energi.
Vi sover bedre og får mindre vondter,
og sist, men ikke minst, så blir vi mer generøse og mindre dømmende.

Det er faktisk livsnødvendig rett og slett, to Mind Your Mind - hver dag, ikke bare inni mellom.

Godt jeg har hund. Dyrs positive effekt på sykdommer og stress trenger jeg ikke vitenskap for å forstå.
Jeg har en halv kilo lykkebombe i hus - han heter Dante!

God Bless ;-)