HANDLETUR PÅ IKEA

IKEA i Dalian.

Handleturer kan lett bli en anstrengende affære. Det er ikke noe unntak for meg, siden jeg bor slik til at jeg må ta både buss og tog for å komme meg til sentrum.
Ikke at jeg skal klage, jeg bor utrolig vakkert til nærme både vann og fjell, og med et topp oppgradert kollektivnett tilgjengelig.
Hjemme i Norge er jeg ikke akkurat bortskjemt med god offentlig transport - for å si det mildt.

Men, med ståplasser på både buss og tog, sammenklemt med hundrevis av svette mennesker,og gradestokken på 30pluss,..det er liksom da hodepinen siger inn like sikkert som tidevannet. Siden jeg for lengst har gitt opp å dytte aspirin i lommene - det går for mye tabletter, var det en velsignelse å finne ut at møbelkjeden IKEA har døgnåpen tilgang.

Sengeavdelingen hos møbelgiganten er mye bedre enn aspirin - dessuten er det aircondition der.

Dermed har vi nå lagt IKEA inn i handle ruta. Der kan vi innta lunch og ikke minst sove. Siden IKEA etablerte seg i Kina for snart 18 år siden har kinesere plukket opp både termos og matpakke i utstillings avdelingene. Noen går også på date her, men det vanligste er å komme hit for å prøve ut sengene. Det vil si sove i sengene, ellers så kan man jo ikke vite om de holder mål!

Det beste er å komme hit før lunch, så er ikke alle sengene opptatt - just saying. Skal man først skrive om shoppingtips i Kina er det best å få med seg detaljer.

Barnefamilier har spesielt glede av IKEA; de kan gå i leke avdelingen først, og siden kan barna sove ut i sengeavdelingen - mens mor og far taster på telefonen.

Vi har altså å kaste oss på trenden- godt å vite at det står både seng og dyne tilgjengelig når hodepinen dunker. Det er fult mulig å ta en høneblund i salongavdelingen også - om sengene skulle være opptatt.
"Det er viktig at utenlandske bedrifter tilpasser seg de kinesiske vaner", heter det fra lederhold i IKEA. Vi vil ikke støte kundene ,og er "glade" for at folk føler seg hjemme i utstillings møblene.
Okeeey - vi tar dere på ordet!

zzzzz - sov i ro på IKEA!

Men tonen har visst nå forandret seg litt hos IKEA i Beijing. De ansatte har sett seg lei på daglige ekstra sengeskift (det hender nemlig ungene tisser i sengene), og har begynt å vekke kundene - spesielt etter at flere og fler kinesere åpent innrømmer at de kommer for å sove, ikke for å handle.
Sett sånt!

Regler og forbud kan være litt vanskelig å håndheve i Kina. Går det like sakte med "soveforbud" på IKEA som det har gått med "forbudet mot å kjøre på rødt lys", vet vi allerede at de ansatte må fortsette å skifte sengetøy en god stund til.

Enn så lenge kan i alle fall vi hvile ut både med lunch og vin mellom handle øktene. Her i Dalian er det foreløpig ingen som vekker kundene.
Og vi er ikke helt urimelige. Vi shopper faktisk en del også.

Spesielt shopper vi svensk godis:-) Så berserk gikk vi i smågodis avdelingen her om dagen(har jo godteri abstinens etter flere måneder uten kjemiske skum biler) - at vi faktisk ikke fikk med oss at de selger softis her til bare 1Yuan (ca kr.1,50), samt mye annet rimelig snadder for de som liker pølser og sånt.
Ikke rart det danner seg kø foran disken.

Yup, det blir softis neste gang :-)!

    DET ER JO "BARE" VANN!

VANN, vårt viktigste næringsmiddelet!
Alt vi trenger i hverdagen inneholder vann, og for de fleste av oss er vann i springen en selvfølge. Vi dusjer, vasker, vanner plantene våre, koker mat, pusser tenner, og ikke minst så drikker vi vann uten å tenke særlig over det. Burde vi tenke over det? Kanskje burde vi det. Blir vi mer bevisst på vannet vi bruker, og ikke minst på hva vi tenker og føler når vi bruker og drikker vann, kan vi utrette små mirakler for oss selv. Kanskje store mirakler til og med.  Vann har nemlig noen veldig spesielle egenskaper vi bør sette oss inn i.
Aller helst burde vi selvsagt tenke over hva vi føler og hvordan vi har det hele tiden - både før vi drikker og etter.
Hvordan vi har det bør faktisk være vår ”top priority”!  Men det var vel egentlig ikke det jeg skulle skrive om – jo, det var faktisk det jeg skulle skrive om, for tanker, følelser og VANN henger nøye sammen – nemlig!  

I oldtiden var det dårlig med fancy laboratorier, men det ser likevel ut som disse forfedre våre visste mer om vannets unike egenskaper og helbredende krefter enn leger og vitenskapsmenn gjør i dag.  Man kan jo spørre seg hvorfor.  Fulgte disse menneskene bare eldgamle nedarvede "humo jumbo" metoder, eller visste de noe vi har glemt, eller ikke ønsker å vite i dag?

Den kloke gleder seg over vannet:sier et kinesisk visdomsord. Loa Tzu – Taoismens grunnlegger, hadde vannet som sin store favoritt da han skrev ”The Book of Nature” for ca 3000 år siden.

                                
Selv den verdenskjente Martial Art utøveren Bruce Lie lot seg inspirere av Lao Tzu.”Be like water my friends – move shapeless, swiftless and effortless!” Kloke ord! Kjente ord for enhver Martial Art utøver.

I Kina får vi alltid servert vannet varmt ( og ikke med isbiter som i vesten). Om du spør hvorfor vil de fleste svare: ”Itś good for your health”. Det er hva de har hørt – en nedarvet gammel tradisjon. Kaldt vann tapper kroppen for energi og størkner fettet i magen og tarmene. Forbrenning og fordøyelsen går etter hvert i stå, og vi blir syke!
Temperert vann er veien å gå. Østens folk vet dette, har visst det i generasjoner, og fører kunnskapen videre.                    

På Kung Fu skolene i Kina er temperert vann obligatorisk

    

Vann, kilden til alt liv, og helt nødvendig for opprettholdelse av denne planeten. 

Vår egen kropp består av 75% vann – minst. Hjernen vår består av hele  90% vann, og merkelig nok er det bare den resterende 10% - ikke større enn en rosin - vitenskapen er opptatt av?
Vannmolekyler former hele oss - huden, skjelettet, indre organer, proteiner og DNA . DNA strengene er faktisk pakket inn i vannmolekyler, fjernes disse faller hele DNA strukturen sammen.Mumifisering big time!
Dermed er det vel ingen sjokkerende oppdagelse at vann er viktig.

Vann er det støttende elementet i alt liv. Begynnelsen til bevissthet,  Alfa og Omega. Det er rett og slett mind -blowing!
Det er gjennom vannet i kroppen vår all energi og informasjon flyter! Hva var før vannet? Noen som har et svar?

I en tid der verdens største profittmaskineri, farmasøytindustrien ligger på topp, lever vi i en blind tro på ”vitenskapen”, og har sjelden tid til å gå i dybden når vi er syke. Vi tar heller en kvikk fiks i form av en pille eller fem.  Er det kanskje slik at vi kunne tatt et glass med vann i stedet? - hadde ikke det vært flott?
Men det er selvsagt for enkelt, eller er det det?

 

Vannet har intelligens og minner: Undersøkelser rundt hele verden viser at vannet har minner. Vann mottar og lagrer informasjon.  Alt som kommer i kontakt med vannet etterlater seg avtrykk i vannets struktur. Et lite enkelt forsøk kan gjøres ved å legge en blomst i en vannmugge. I mikroskopet vil vises at hver enkelt vanndråpe nå har fått et avtrykk av blomsten.
Munkene i de gamle katolske klostrene var klar over dette. Nonnene som overleverte vann til prestene måtte bære vannet i stillhet - uten si så mye som et pip - ute "å tenke". Vannet ble affektert, ikke nødvendigvis negativt, men det ble affektert.  
Vannmolekylene forandrer seg stadig og bygger endeløst med nye strukturer.
Var det derfor gamle kulturer lagret vannet i sølv kanner - for å omgjøre vanlig vann til healende vann – sølvvann? Sølvets egenskaper som bakteriedrepende middel ar godt kjent, men bruken opphørte da utviklingen av det moderne antibiotikum ble utviklet.

I eldre tider var det vanlig at reisende hold drikkekarene sine rene ved å slenge sølvmynter oppi, og i Kina er det fortsatt en tradisjon for mange å ha noen sølvsstykker i hjemmet i tilfelle de vil trenge sølvet til sårbehandling.

Rustum Roy, Professor of The State of Uneversity of Pensylvania forsket på vann og sølvvann i en årekke. Han forteller hvordan den Amerikanske marinen i mange år har brukt sølvvann både til å desinfisere sår og holde innsekter borte.

                  

Rustum Roy

 Rustum Roy forklarer – i detaljer – hvorfor vann ikke bare er vann, og hvordan vannet plukker opp og lagrer informasjonen i vannmolekylene.
Han påpeker at det IKKE er den kjemiske sammensetningen av vannet som er viktig, men vann strukturen - dvs hvordan vannmolekylene er organisert. Vann strukturene er selve nerven i vannet.Hver vanndråpe har sin egen verden av molekyler. Molekylene fungerer som minne celler og de rekonstruere seg etter informasjonen de får. Vannmolekylene plukker opp hele historier som en båndopptaker. Det er opp til oss å tyde informasjonen. 

Umulig tenker mange. Javel, men det vi ser på flatskjermer tror vi på,..og digital data lagret på en CD av plastikk – det aksepterer vi uten å stille spørsmål.
Rustum Roy døde dessverre i 2010, men arbeidet hans kan leses både i bøker og artikler.
http://www.silverhealthinstitute.com

Innom nyere vitenskap kjenner alle til Japaneren Masaru Emotos fantastiske oppdagelser av den menneskelige bevissthets påvirkning av vannmolekylene. Bildene av hans nedfryste mikroskopiske vannkrystaller har gått verden rundt flere ganger.  Intensjoner, tanker og følelser setter sitt spesielle avtrykk i vann krystallene.

     

Alt og alle har sin egen unike frekvens, sitt eget svingningstall (som tangentene i et piano). Denne energien avspeiler seg i vannmolekylene. 

Alt er energi, og inntil vi aksepterer det er det mye vi ikke vil forstå.
Vannet senser vibrasjonene i omgivelsene og plukker opp  informasjon fra hver enkelt av oss. Vi spiller musikk, synger, vi snakker, vi tenker. Det viktigste av alt er hvordan vi føler mens vi gjør alt dette. Selv det skrevne ord avgir en frekvens – av den som skriver, eller leser.

Vannet speiler på innsiden hva som skjer på utsiden. Det er derfor ikke det miste rart at følelsen av takknemlighet gir vakre krystaller, mens redsel og hat gjør krystallene litt messa opp - for å si det mildt.

Mr Emoto mente noe av det viktigste var å lære barna om vannets betydning. Det vil lede oss på rett vei, var hans konklusjon. Barnebokversjon av boken ”The Message of Water” delte han ut gratis over hele verden. Boka kan lastes ned gratis hos Emotos Peace Project:emotoproject.com

Argumentene mot homeopatien bør legges bort. Bevisene for at vannet har minner har nå blitt så overveldende at de ikke kan benektes – og mange forskere støtter dette.
Eneste problemet nå er at vitenskapen - etter mange års forskning - ikke klarer å forklare hvordan og hvorfor vannet har minner. Vitenskapsmenn fikk nemlig et problem da de gikk inn i atomene og elektronenes verden. I mikro universet oppfører elektronene seg like uforutsigbart som tankene våre.  I kvantefysikkens verden er det nemlig vanskelig med matematiske formler.

Det faktum att vannmolekyler blir påvirket av våre intensjoner og følelser er utrolig viktig.
Når tanker og følelser gjør dette med vann, hva kan ikke da tanker og følelser gjøre med kroppen vår. Vi består tross alt av vann!
Det er få som virkelig fatter dette her, for da hadde vi nemlig umiddelbart blitt mer opptatt av hvordan vi snakker,  og ikke minst tenker. Vi er vant til å tenke ”ferdigtygde tanker”. Vi tenker for det meste det vi har blitt lært til å tenke.

Filmprodusent og ekologist David Sereda har fulgt opp arbeidet til Mr.Emoto og fordypet seg i vannets magi:
Har vannet supersensorer? Hvordan bevise at vannet både skaffer og sender informasjon, i tillegg til å ha minner og bevissthet? Sereda peker på at Hydrogenet ( som kjent består vann av både oksygen og hydrogen) finnes over alt i Universet. – og alt kommuniserer/vibrerer gjennom hydrogen og vann. Han har gjort en rekke forsøk med vann som blir rekonstruert med toner fra solen ( med stor suksess)
Vi hører selvsagt for dårlig til å fange opp den lyden, men NASA har lagret solens toner via sine instrumenter.
Og hvor fører dette oss i en firkantet verden? Forhåpentligvis fremover.

Forskere har vist oss gjennom mange år nå at vannet er bærer av informasjon, og  at vi dermed blir påvirket av den informasjonen og energien vannet leverer - enda viktigere; vi påvirker vannet vi inntar med våre tanker og holdninger. Skal vi begynne og høre litt etter, eller avfeie alt som tull?

Kan vi restrukturert vann til å løse energiproblemer, ta seg av forurensning og bekjempe alvorlige sykdommer?
Det er uendelig mye mer her i verden enn våre fysiske sanser kan oppfatte. Det er faktisk veldig lite av det hele våre fysiske sanser kan oppfatte. Litt ydmyke kan vi vel være.

Vannstrukturen er viktig for helsen vår – kanskje den viktigste.
Så drikk vann, mye vann – hver dag, og fokuser på vannet med love and appreciation.
Slå av nyhetene, spill fin musikk og skyv bekymringene ut døra.
Kan det bli enklere? For jeg synes så klart dette er superenkelt selv!!

                              For sikkerhets skyld skriver jeg love and gratitude på vinflaska også
                                                                                  Just saying:-)

 

   
 TANKER FRA EN "VAGABOND"

Utrolig hvordan man tar inn følelsen fra plass til plass - fra by til by, og fra land til land.
Jeg har bodd i Sveits, USA og nå i Kina. Mange plasser kanskje, det spørs hvordan man ser det. En del mennesker jeg har blitt kjent med, spesielt yngre mennesker, har reist mye og bodd i flere land allerede før de er 30. En ny generasjon av verdensborgere. Det tror jeg er bra, det blir fleksible mennesker av slikt

Å bo i et land og oppleve det innenfra, gir en ganske annen opplevelse og følelse enn å"bare"reise på ferie.
Jeg er heldig som har fått slike muligheter flere ganger i livet. Det har gitt, og gir meg innsikt og vinklinger jeg ikke ville vært foruten.
Det tar nemlig mer enn noen hektiske uker å bli kjent med andre land og kulturer - det kan ta måneder og år, og det er neimen ikke sikkert man har forstått så mye da heller.
Men selvopplevd er i alle fall vel opplevd.

Det har blitt noen flyturer opp gjennom årene.

Så mange uforglemmelige opplevelser vi har hatt. De fleste gode, og noen mindre gode, men alle - uten unntak har vært utrolig lærerike.
Det er selvsagt både fordeler og ulemper med vagabonds livet. For eksempel er det alltid noe å savne, både vakre plasser og vakre mennesker. Noen har blitt venner for livet. Heldigvis er de bare et tastetrykk vekk. Ikke alle er online 24/7, men alle har i alle fall en mail.
Den største "ulempen" er kanskje lengselen etter å reise ut igjen.
Det blir fort litt trangt i Norge. Jeg må ha luft under vingene - møte mennesker med sans for livet. Uredde, inkluderende og uten konsensus.

Denne gangen har jeg hatt fem uker hjemme. Det tar alltid et par uker "å lande". Det hender jeg våkner og ikke helt vet hvor jeg er. "Norge følelsen" må få synke inn. Jeg vet å sette pris ren luft og rent vann - rett fra springen. Ren luksus!
I Kina kjøper vi vannet vårt i 10 liters dunker og lufta er ofte forurenset.

Vedlikehold av gård og grunn betyr mobiliserte skippertak, og slik har det vært de siste 15 årene.

Dugnad!Vi støper nytt gulv :-)

I løpet av noen hektiske uker oppgraderer vi det viktigste - besøker de nærmeste i familien pluss noen til. De begynner å bli vant til oss nå - gipsy familien som "aldri" er hjemme lenge av gangen.

Norge er et stille land. Ingen øverdøvende musikk og roping i gatene - ingen høylytt skravling i butikkene. Vi snakker ikke med fremmede her. Snakker vi med hverandre hvisker vi så ingen skal snu seg å glane - vi ønsker ikke og bli synlige!

I sommer har jeg handlet i stille butikker og kjørt på motorveier uten trafikk. Veiene føles tomme i forhold til gatene i Beijing og Shanghai, motorveiene i Tyskland eller Intersections i USA.
I Oslo finner vi granskogen og fare for elg skilt bare fem minutter fra sentrum - fascinerende. Ikke rart turister lar seg begeistre. Det er jo i alle hovedsak naturen de kommer for å oppleve i Norge. Det får de til gangs. Så smugler de alkohol inn og fisk ut - og elgskilt selvsagt. Det er nemlig ikke alle land som har elg springende rundt i hovedstaden sin.

Det slår meg ofte hvor få mennesker vi er i Norge, og at vi er heldige som har naturen rett utenfor stuedøra nesten uansett hvor vi bor. Der kan vi klatre i trær og fjell uten å måtte betale inngangspenger - enn så lenge i alle fall.

Fra en kjøretur gjennom Utha i USA

Noen uker -så jeg norsk igjen?
Nei, ikke egentlig. Til det er jeg er for mye vagabond. Jeg liker inspirasjon fra andre steder, forskjellige mennesker og forskjellige land. Det er lenge siden jeg sluttet å tro at alt var bedre i kongeriket Norge. Jeg tror ikke lenger et "Godt Norsk" stempel på maten betyr at den virkelig er bra, eller at vi er verdens beste land fordi at statistikker viser at vi er verdens lykkeligste, gir bort mest penger og tar imot flest flyktninger.
Derimot tror jeg vi har mye å lære om både mat, lykke og flyktninger. Jeg tror vi har en del å lære om vennlighet, service og profesjonalitet også.
Livet er nemlig en bransje man aldri blir utlært i.
_______________________

De fem ukene er brått over og jeg er plutselig på vei tilbake til Kina igjen. Til et hjem og et liv jeg  trives med.  Akkurat som vi lenge hadde et hjem og et liv i Seattle - USA.  Jeg er temmelig overbevist om at jeg kan trives over alt på denne planeten. Vel,.. i alle fall nesten over alt!

På flyplassen i København kommer jeg brått tilbake i "kinamodus". De ca 250 passasjerene på gate 33 består med noen få unntak, utelukkende av kinesere.

Et yrende liv, høylytt skravling og piknik på gulvet foran skranken. Jeg trenger ikke sjekke på skjermen hvor dette flyet går. Etter fem "stille" uker er det litt godt å kjenne på det yrende livet og høre kinesiske toner fly rundt i rommet. Dette språket jeg dessverre forstår altfor lite av - hadde vært lettere å lære italiensk og fransk på en gang!

Et lass med kinesere og norske handleposer har ankommet Beijing.

Den mer velstående delen av Kinas befolkning har vært på shopping i Norge. Rasende "billig" mener de. I Norge kan de nemlig handle luksusvarer momsfritt, og ikke minst - de får ekte varer - noe som kjent er et problem i copylandet Kina.
Nå skal de hjem, med handle poser fra Burberry, CappAhl,....og Kiwi. Det er litt morsomt å observere det hele :-)

Herlig tur i fjellheimen.

Farvel for denne gang Norge - du vakre landet i Nord. "Når berg og daler oss skiller og jeg deg ikke ser.."
Det er definitivt noe med det der å smøre seg matpakke og gå på tur. Det er i slike øyeblikk jeg kan kjenne at jeg innerst i hjertet mitt tross alt er norsk!

Turbo Dante blir ikke mindre bortskjemt sammen med disse her ;-)

Vel "hjemme" i Dalian igjen.
Må jo hente min vakre, og en smule bortskjemte turbo hund.
Det er godt å være tilbake!