HARBIN

Rett fra Norge til byen Harbin i Kina nordligste provins.

Jeg rakk så vidt innom leiligheten for å pakke om. Knekkebrød, majones, brunost og melkesjokolade (helt typiske ting utlendinger som oss bare MÅ ha med seg fra Norge). Alt ble skuffet ut av kofferten for å gi plass til vindvotter, ullstilongs, varmepads og Oluf luer, pluss en del andre "overlevning saker" som kan være nødvendig i islandet Harbin. Det er nemlig lett å fryse ørene av seg i minus 45.
De kalde vindene fra nord gjør at Harbin ofte blir kalt Kinas Sibir. Kulda er selvsagt også en av grunnene til at verdens største is og snøfestivaler blir arrangert akkurat her. Hvert år siden 1984 har Harbin blitt omskapt til et eventyrland av is og snø.

Helt utrolige snøskulpturer i Harbin

Første helga i februar var krysset av på kalenderen for flere måneder siden, dermed var det bare å svinge seg rundt for og rekke og være med.
Med en koffert stappa med vintertøy og varmeflasker sov vi oss gjennom den 4,5 timer lange turen helt opp til Heilongjiang provinsen og endestasjonen i Harbin. Det hjalp med kraftig jetlag etter Norges-oppholdet, sove hjertet er vanligvis ikke så godt.

Tognettet i Kina blir jeg aldri lei å skryte av. Hurtigtogene strekker seg over nesten hele dette enorme landet. Det er ikke en plass du ikke kan nå via tog. Sakte tog, som går mellom 60 og 100km/t, eller hurtigtogene, som suser avgårde med en gjennomsnittsfart på 300 km/t.

Heia tognettet i Kina,..sånt no` hakke vi i Norge.

Her er gode seter, matservering og bar (nudler, peanøtter og øl), samt strømuttak for mobil og PC under hvert sete. Det er ikke stor forskjell på første og 2. klasse. Jeg har kjørt begge deler og 2. klasse er mer enn bra nok:-)

Harbin er en kinesisk by med russisk sjel. Historien forteller om hvordan russerne strømmet inn i byen på flukt fra Bolsjevikene. Alt fra arkitektur til språk og mat er russisk inspirert. Russiske restauranter, russisk brød, russiske pølser og øl.

Her går turistindustrien så det griner for å si det sånn, for Harbin har mye å by på.

Første gangen vi besøkte byen var det Sibir-tigrene i tiger parken som var hovedattraksjonen. I Kinas største tiger park tilbys nemlig både safari og mating av tigre med levende dyr. Ender, kylling og kveg har en sjanse lik null i innhegninger med flere hundre rovdyr.
Tigrene - over 700 av de - beveger seg på store områder, og lever beder enn de fleste dyr i fangenskap. Hva jeg synes om de stakkars fugler og kalver som blir sluppet ut i rovdyrenes hule er en helt annen sak.

En lykkelig tiger, og en ikke fult så lykkelig høne ( bildet er lånt)

Vi har jo blitt bedagelige nok til å slippe og tenke over hvordan kjøttet vi spiser har blitt tatt av dage. Kanskje er det tross alt bedre å ende livet i gapet på en tiger i Harbin enn på mange slakterier rundt om i Europa og resten av verden.


Men denne helga var det eventyrlandet av is og snø som var målet:-) Is-skulpturer i alle størrelser og fasonger tok pusten fra noen og enhver både på dagtid og kveldstid da alt ble lyst opp i et fantastisk lys show.

Her finnes verdens største byggverk av snø og is. "Krystall-slott" og iskirke på 51 meter er ikke dårlig. Isblokkene blir fraktet fra den mektige Sunghua elva som deler Harbin i Nord og Sør.

Både håndsag, sving sager og motorsager blir brukt til å dele opp den metertykke isen i større og mindre blokker. Flere tonn om dagen blir transportert opp fra elva og inn i fryselagre.

Over ti tusen lokale og innleide kunstnere sørger for å skape dette eventyrland i løpet av bare noen uker. Med hakker, spader og laser formes gigantiske snø slott, drager, mennesker og dyr.
Som mye annet i Kina blir alt bare større og mer fantastisk fra år til år. Tenk at mennesker kan skape så vakre figurer av is og snø. Jeg går litt tom for superlativer her. Det finnes nemlig ikke ord som beskriver dette godt nok.
Mitt lille Canon kamera klarte å fange opp noe av de utrolige kunstverkene  men bildene klarer ikke gjengi følelsen av en vandring i dette eventyret av is og snø.
Det må oppleves!

 Med all verdens vinter aktiviteter er det ingen som trenger å kjede seg. Is-aking, skøyter, alpin og isfiske. Dessuten en mengde sang, dans og moteshow.

I Kina er det egentlig ikke mulig å ferdes  noen steder uten at musikken drønner -  enten live, eller gjennom høytalere - plassert på de mest utrolige plasser. Gjerne midt i skauen.

Is-skliene var mange og "kilometerlange"!

Sledekjøring med hester, reinsdyr og hunder for de som klarte å holde varmen. Stillesittende i en vogn eller slede bør du minst ha klær som en ekte inuitt - utenom isbaderne da selvsagt. De kler i stedet av seg.

Vintersvømming er for mange en av de største attraksjonene - forståelig nok. Dette er garantert hakket tøffere enn  isbading hjemme.

Tøffinger (bildet er lånt)

Et basseng blir skåret ut i elveisen av den lokale svømmeklubben. I 30 minus kappsvømmer disse menneskene. Dermed vet jeg nå at vikingene ikke kommer fra Norge, men fra Harbin i Kina.
Det samme gjør forresten Julenissen!

"Nisselandsbyen"kan tilby kanefart med reinsdyr.

Neste helg er det Kinesisk Nyttår. Det betyr verdens største årlige folke forflytning. Flere hundre millioner kinesere på reise hjem, - overfylte busser og tog.
Det er helgen det garantert lønner seg å sitte helt i ro i egen stue.

Litt Oppdatering fra Dalian, (og litt fra Hong Kong)

Egentlig skriver jeg på noe helt annet, men jeg vil jo skrive litt her også. Siden jeg har vanskelig for å begrense meg i mine skriverier lurer jeg seriøst på om det er dags med et skrivekurs "Hvordan få med det vesentligste". Og slik går nå dagene, og de går fort!

Sommer og høst. Skjønt høst og høst. Dette var sommeren som brått snublet rett over i vinter. Litt for brått. Sibir-vind og 25 minus i vindkastene. Istid,faktisk!. Blomster og busker rakk ikke en gang å gulne før permafrosten satt inn. Trærne står fortsatt stivnet i sjokk, mens folk kryper sammen i de store Kina-kåpene sine. Store, grønne frakker som om nødvendig kan huse en hel familie.

Værforandring på særs kort varsel er de vant med her Nord-Vest i Kina. Det er visst bare jeg som får sjokk når jeg må hoppe rett fra kortbukser inn i boble-klær, ullvanter og skjerf.
Lykkepille Dante - hunden - ble "preservert" i løpet av 5 min. Stakkars lille venn. Dobbelsidig lungebetennelse og ei uke på intravenøst ble resultatet av temperatur-dropp, og for dårlig klær. Jeg har selvsagt svart samvittighet. Skulle ha strikket ullundertøy for lengst...( jeg har ikke strikket en genser i hele mitt liv)

Dante på Intensiven med service 24/7.

På dyre hospitalet I Kay-fa-qu går det unna. Røntgen og blodprøver er unnagjort i løpet av 15 minutter. Videre behandling er helt upåklagelig -  fra medisinering til omsorg.

Jeg kan bare forlate lille dyret, for så å komme tilbake etter seinere på dagen. Medisineringen tar ca 5 timer - daglig. Slik har vi holdt på en uke nå. Turbo Dante har blitt dovendyret Dante. Stakkars liten. Men han er i alle fall i trygge hender når jeg må etterlate han på hospitalet for å reise til Hong Kong.

Hver tredje måned må vi nemlig ut av Kina for et stempel i passet. Tre måneder går utrolig fort, og plutselig er det dags å pakke kofferten nok en gang. Det er viktig å holde tiden. Om vi skulle glemme den blir vi brått noen tusenlapper fattigere, i verste fall kastet ut. Derfor glemmer vi ikke det, men bruker anledningen til å se oss litt om i stedet.
Som å reise til Korea, Taiwan eller kanskje Japan. Akkurat nå bestemte vi oss for å ta en tur til Hong Kong.
Mellomstasjon i Shenzhen. Herfra kan vi ta båten over til Hong Kong, eller kjøre bil eventuelt buss over Ting Kau brua. Kabel brua har blitt spesial designet for tyfoner. Vet ikke om det stemmer, men brua ser i alle fall solid ut. La også merke til en mulighet for privat helikopter over fjorden, men det var aldri aktuelt. Jeg er ikke så glad i å fly.

Ting Kau Brua som forbinder Shenzhen og Nord Vestlige delen av Hong Kong.

Shenzhen er  den lille fiske landsbyen som i løpet av få år har blitt et av Kinas største finans sentere. På 1970 tallet bodde det rundt 30 000 her. I dag, ca 30 år seinere, bor det hele 18 millioner mennesker  i byen. 7 millioner av disse er immigranter som jobber i de mange business sentrene i området. Da snakker vi om Boing, IT bedrifter som som IBM og Apple, Chevron,General Motors,Ford, Phillips, Mc Donald,Walmart - og mange fler. Ca 300 bedrifter leste jeg en plass. Bare litt fakta som blir gøy å huske seinere.

Hotellet vårt gjennom helga ble luksus båten Cruise Inn. Skipet - opprinnelig fra Frankrike - gjør nå nytte som hotell, og har ankret opp for godt i Seaworld, Sheko. Et slags Shangri La med palmer, vannfontener, restauranter, barer og shopping. Absolutt alt hva en ekte turister kan ønske seg, pluss litt til.
Personlig har jeg blitt litt lei både shopping og barer, men hotell-båten var fin den. Vi fikk til og med oppgradert lugar med utsikt rett ut til havna, og mulighet til å se lysshow hver time - hele kvelden. Mitt lille Sony Camera (som forøvrig snart er helt ute av drift), evnet å få tatt et par bilder ut av lugar vinduet.  Ønsker meg et nytt kamera. Et magisk kamera, som kan innstille seg automatisk 24/7 til de flotteste bilder - ever! Jeg bare vet det finnes et slikt der ute :-)

Litt av Lysshowet.Ikke så aller verst kanskje - til å være tatt gjennom et skurrete lugar vindu :-)

Cruise Inn ligger vakkert ankret opp i Sea World.

Dagen etter er det tidlig opp for å komme seg til Hong Kong. Målet er stempel i passet, men også en liten sightseeing i den tidligere sjørøver-kolonien. For det har jeg nemlig også lest en eller annen plass. Regionen var i tidligere tider et yndet oppholdsted ikke bare for fiskere, men for selveste Svart Skjegg. Mange øyer, bortgjemte strender og viker var perfekte skjulesteder for sjørøver skatter, og store sjørøver skip:-)  Det var selvsagt på 1600 tallet vi skulle besøkt byen. Jeg har kanskje et litt for romantisert forhold til sjørøvere, sånn er det bare. Mulig jeg har sett for mye Pirates of Caribbean.

Dessverre for meg er det ikke mye som minnet om sjørøvere i dagens Hong Kong - Sukk!!
Mega høyhus, bruer, og intens trafikk sørger for det. En større og kanskje mer bråkete by, enn en del andre byer jeg har besøkt. Men, for å være ærlig, en dag, eller helg her, er på langt nær nok til å kunne si så veldig mye om plassen. Jeg har hørt utrolig mye fint om øyene utenfor her, men rakk jo ikke noen av disse denne gangen.
Hong Kong styres fortsatt lokalt, selv om det kinesiske flagget ble heist i 1997, og regionen har egen valuta (HongKong dollar) knyttet opp til US $.
Under demonstrasjonene  i 2014 mistet vi som bodde i Kina brått tilgangen til Instagram. Kinesiske  myndigheter var nemlig lei sosiale mediers daglige oppdateringer fra bråkete Hong Kong studenter. Vel, jeg klarer meg helt greit uten Instagram. Jeg er fornøyd bare jeg har nett jeg :-)

Utsikt fra Victoria Peak.

Så måtte vi jo få med oss Victoria Peak med The Peak Tower. Letteste måte å komme seg opp er via  The Peak tram, den kabel drevne trikken som tar turister opp og ned fra fjellet ( om man ikke regner med de sinnsykt lange køene foran stasjonen) Trikkene er ganske identisk med  kabel trikkene i San Francisco egentlig.

 The Peak Tower,Hong Kongs landemerke. Shopping,restauranter og underholdning.

Hele utsiktsplassen er gjort om til en gedigen shopping mall.
Historiske sus skal du lete lenge etter der oppe. The Peak er akkurat det reklamen "advarer" mot - A giant Shopping Paradise - for de som synes det er spennende.
Vel, den berømte utsikten over byen var flott og gjorde anstrengelsene for å komme seg opp verd turen.
Jeg tror faktisk vi var de eneste som sto med ansiktet bak kamera der på fjellplatået. Resten tok selfies med ryggen til bygningene laaangt der nede - med fare for å ramle over kanten.
Her settes livet på spill med selfie stenger på flere meter.
Nå har visst flere turist-plasser begynt å forby de berømte armforlengelsene av hensyn til både egen og andres sikkerhet.
Akkurat det har jeg ikke særlig vanskelig for å forstå.

Langhelgen går fort. Hjem til Dalian og vinter, og en friskemeldt liten hund.
Sibirvinden har stilnet - fra å være isende kaldt, er det nå bare kaldt :-)

                                    Sheung Shui

 KUNG FU I SIPING

Nordvest for Dalian, i Jilin provinsen, ligger byen Siping og Xinglong Kung Fu School.
Byen er liten etter kinesisk målestokk, "bare" 5 millioner mennesker. Rart, men jeg klarer fortsatt ikke orientere meg skikkelig - tross flere besøk ;-)

Kung Fu skolen i Siping er ikke som mange andre lignende skoler i Kina. Den er ikke stor og fancy, men skolen har noe mye bedre og viktigere, nemlig en av Kinas beste instruktører - Sifu Wang Xinglong.
Hvordan kan jeg påstå det liksom? Vel, kun etter rykter selvsagt, og ryktene går. Elever som har trent i årevis i Kina vet hvilke mastere og skoler som satser seriøst, og hvilke som kun har blitt turistmagneter og pengemaskiner.
Sifu Wang er mannen med hjerte av gull og never av stål - bokstavelig talt, og en av de få som fortsatt innehar en dyp kunnskap om tradisjonell Kung Fu og Sanda.

Master Wang drev conditioning(herding) på betongen i Shaolin Klosteret lenge før plassen ble  arena for show og sirkus.
Den gangen huset klosteret hundrevis av unger. Den gangen var det en ære å bli trent som Shaolin munk. Trenings matter hadde de ikke hørt om. De trente hopp og salto på steinbrikker og betong."Vi fikk seriøst vondt i hodet om vi bommet på disse sprangene - but we never missed twice", forsikrer Wang.
Jeg tror han.

Sifu Wang ønsker seriøse studenter. Mental trening er nøkkelene til å mestre Kung Fu på høyt nivå. Reglene er klare: Disiplin! Zero alkohol og selvsagt ingen røyking.

Tiden med juling og stokkeslag er forbi.Wang har innsett at slikt er for voldelig for vestlige elever, men litt ekstra bank under sparring er også en metode. Noen blåmerker ekstra her og der går under begrepet herding.
Selv vokste han opp med treningsbukser størknet i blod, - etter avstraffelser. Han eide bare det ene paret!

Wang ( Shi Xing Long) ble "gitt bort" til det kjente Shaolin Tempelet i Henan sammen med broren sin og andre små munkebarn. Avlevert av foreldrene til den mest prestisjetunge utdannelsen i Kina på den tiden. Disse barna så bare familien sine i høytidene, ellers ble de oppdratt i klosteret.Treningen var beinhard for små gutter - (helt ned i 4 års alderen). Åtte timers trening startet med revelje kl. 5.30, hver morgen - også i helgene.
Uten påvirkning fra verden utenfor var det kun trening og disiplin som gjaldt. Xinglong visste ikke hva et TV apparat var før han var 18. I mange år eide han ikke andre klær enn trenings uniformen sin.

Åtte timer hardtrening daglig, kombinert med særs lite mat, gjør noe med et menneske. Munkene levde på vegetarkost. "Men, vi drømte om kjøtt hver natt, forteller Wang". Guttene skjøt små spurv i smug med hjemmelaget sprettert. Fuglene ble drept med små møkkete gutte never, ..og slukt rå!

Ungene så farlig tynne ut, men var sterke og smidige som pumaer. For en vanvittig kombinasjon.

Foreldrene til Sifu var fattige bønder, dermed måtte han og broren bo i den fattigste fløyen av Klosteret. Der sov de på trebenker uten madrasser, og gikk barbeint året rundt. Om vintrene faller snøen også i Henan provinsen!

Tross den bitre og harde treningen; Master Wang elsker Kung Fu. For han er Shaolin Kung Fu så mye mer enn en sport. Det har blitt en livsstil, en livsfilosofi, hamret inn med blod,svette og tårer bokstavelig talt.

Dessverre er Shaolin mastere som Xinglong en utdøende rase. Ingen trener lenger Shaolin med slike rå metoder, og kanskje er det like greit. Verden er ikke lenger ok med å banke lærdom inn i elevene. I dag sender kinesiske foreldre ungene sine på universitetene, i håp om at de skal stille godt rustet i det økonomiske kappløpet som snart har gått av hengslene i Kina, som resten av verden.

                                                                    Xinglong kung Fu school Siping.Film fra 2014

Kung Fu skolen er i dag en liten oase med egen kjøkkenhage og frittgående høns. Et komfortabelt hjem for elevene. I alle fall om sommeren.
Første gang vi kom opp, en iskald vinterdag for 3 år siden, huset skolen kun fire elever. Treningsrommet var utendørs med, himmelen som tak. Tannpasta og sjampoo frøs til is på vei til badet, og badegulvet burde vært strødd for å unngå knefall og tenna plantet i vasken.
I dag  står treningslokalet ferdig og toalettet er endelig å finne innendørs.
Med gradestokken krypende ned til 35 minus om vinteren er det bare de mest dedikerte som blir.
Her er det nemlig ingen luksuslokaler, men enkle løsninger på det meste.

Denne dagen var det spesielt godt å komme hit. Sommeren er på hell, men fortsatt er dagene varme. Kjøkkenhagen blomstrer, og dyrene som stadig kommer og går springer fritt blant erteplanter og potet render.

Vekselebruk

Sifu Wang er glad i dyr, og har lett for å ta til seg litt for mange. Hunder og høner går ikke alltid like godt i hop. Det kan brått gå utover naboforholdet. De har nemlig frittgående høner, eller - de hadde!

Nå må to schæfere stå i band slik at nye høner slipper å stå i bur.
Jeg synes jo egentlig det burde vært omvendt ^^

Søndag er en stille dag på skolen

Nala og Luther er nykommere på skolen. Kameraer er satt opp etter at to andre schæferne ble stjålet og solgt til restauranter i området.( Ja, noen spiser fortsatt hunder i Kina- dessverre :-( ) La oss håpe disse to ikke møter samme skjebne.

Kung Fu handler ikke først og fremst om å sloss. Det handler om mental og fysisk disiplin. Det handler om å bli bedre som menneske, om å overvinne seg selv, og om ikke å gi opp. Det handler om å bli tøffere, mer selvsikker - og høfligere. Det handler ikke minst om respekten for deg selv - da kommer også respekten for andre.
"Du kan ikke komme deg gjennom livet om du gir opp ved minste motstands vei. Hvor vil det føre deg," spør Master Wang?

Er det fler enn meg som trenger en dose Kung Fu!?

LIVET ER IKK DET VERSTE MAN HAR....

                           
Hver morgen er jeg klar for en spasertur rundt i vakre omgivelser. Her er både grønt gress, bier, fugler og blå himmel, hver dag - nesten:-)
Etter måneder som "hotell-fant" i Kina vet jeg å sette pris på og være bofast igjen. Det er faktisk luksus å kunne låse seg inn i sin egen leilighet. Det er også et privilegium når endelig innholdet i over femti pappesker ligger sirlig ordnet i skuffer og skap.
Ahh - lykke!

En kanne te og øretelefonene med kinsiske gloser - forhåpentligvis blir noen sittende etter at jeg har hørt de sånn ca 200 ganger - eller mer,  så er jeg klar for spaserturen rundt i mitt lille Shangri-La.

Inngangen til blokka vår i Hong xin hay,
.

Visst bodde vi fint i Yantai også, men denne grønne oasen av lekeparker, fuglebad og kjæreste krakker slår nok vår gamle hjemplass.

Beboerne i dette "borettslaget"  har sine egen private grønne verden. Her er det både barnevennlig og dyrevennlig, dvs ingen biler. Noe som i seg selv er en sjeldenhet i et land hvor du kan risikere å bli kjørt ned på både fortau og strender.

Her er det lett å komme i hvilemodus og bare nyte livet og dagen.
Min hoppende glade hyperhund er alltid med. Det er jo faktisk på grunn av han jeg rusler rundt her hver eneste morgen :-)

Gartnere og vedlikeholdarbeidere gjør en kjempejobb ved å holde alt i orden. Blomster gress og stier skal vedlikeholdes, og ofte er det leiligheter som skal rekosntrueres. En boremaskin eller to er alltid i bruk.
Noe bygges opp, og annet rives ned - for siden å bygges opp igjen. 100% ro er det sjelden i Kina - det er nok heller jeg som har fått filter i ørene, og grovsorterer lydene litt mer enn jeg er klar over.

Kortbukse vær i dag. Kortbukse vær hver dag faktisk. Gud som jeg nyter sol på kroppen. Akkurat passe varmt om morgenen.
Tusle rund,
uten å fryse,
uten allværsjakke og støvler.
Tærne min får se blå  himmel og sol i stedet mørket i et par klamme sko.
Er det rart vi har innovergrodde negler der nord?

Barn som leker - besteforelder som passer på. For slik er det her i Kina. Besteforeldrene passer de små, mens foreldrene jobber.  Generasjoenen står sammen i tykt og tynt. Uten familien i ryggen kan det gå deg ille - spesielt når du blir gammel, eller om du havner på sykehus. For selv med topp instrumenter og gode leger mangler sykehusene her noe vesentlig, nemlig sykepleiere. Da kan plutselig "små ting", som for eksempel et do besøk bli prekært - uten en skulder å lene seg til.

Nabo treff!  Blide mennesker som gjerne vil ha meg med i samtalen. Herregud så fort de snakker. De forstår aldri,  at selv om jeg kan tre ord - betyr ikke det at jeg snakker kinesisk.

Dante, 500 gram med ren livsglede! (den brune "flekken" til høyre )

Jeg trenger heldigvis ikke justere linsene på brillene mine så veldig for  å verdsette dagene og livet i slike omgivelser.
I en verden med ekstrem fokus på krig og andre ødeleggelser er det dessverre litt for lett å tippe over i negative "vibes", og jeg innrømmer glatt at jeg rett som det er må anstrenge meg kraftig for å skru av "negativ knappen".

Bekymring og sinne gjør meg ikke noe godt.

Og selvsagt er det forsket på dette også, som alt annet. Verdsetting av positive aspekten i livet er viktig sier forskningen (for de av oss som tviler på magefølelsen)

Negative tanker er både belastende og sykdomsfremkallende.
Bare en liten smule mer takknemlighet i hverdagen gjør under for helsa.
Vi blir gladere og får mer energi.
Vi sover bedre og får mindre vondter,
og sist, men ikke minst, så blir vi mer generøse og mindre dømmende.

Det er faktisk livsnødvendig rett og slett, to Mind Your Mind - hver dag, ikke bare inni mellom.

Godt jeg har hund. Dyrs positive effekt på sykdommer og stress trenger jeg ikke vitenskap for å forstå.
Jeg har en halv kilo lykkebombe i hus - han heter Dante!

God Bless ;-)

HANDLETUR PÅ IKEA

IKEA i Dalian.

Handleturer kan lett bli en anstrengende affære. Det er ikke noe unntak for meg, siden jeg bor slik til at jeg må ta både buss og tog for å komme meg til sentrum.
Ikke at jeg skal klage, jeg bor utrolig vakkert til nærme både vann og fjell, og med et topp oppgradert kollektivnett tilgjengelig.
Hjemme i Norge er jeg ikke akkurat bortskjemt med god offentlig transport - for å si det mildt.

Men, med ståplasser på både buss og tog, sammenklemt med hundrevis av svette mennesker,og gradestokken på 30pluss,..det er liksom da hodepinen siger inn like sikkert som tidevannet. Siden jeg for lengst har gitt opp å dytte aspirin i lommene - det går for mye tabletter, var det en velsignelse å finne ut at møbelkjeden IKEA har døgnåpen tilgang.

Sengeavdelingen hos møbelgiganten er mye bedre enn aspirin - dessuten er det aircondition der.

Dermed har vi nå lagt IKEA inn i handle ruta. Der kan vi innta lunch og ikke minst sove. Siden IKEA etablerte seg i Kina for snart 18 år siden har kinesere plukket opp både termos og matpakke i utstillings avdelingene. Noen går også på date her, men det vanligste er å komme hit for å prøve ut sengene. Det vil si sove i sengene, ellers så kan man jo ikke vite om de holder mål!

Det beste er å komme hit før lunch, så er ikke alle sengene opptatt - just saying. Skal man først skrive om shoppingtips i Kina er det best å få med seg detaljer.

Barnefamilier har spesielt glede av IKEA; de kan gå i leke avdelingen først, og siden kan barna sove ut i sengeavdelingen - mens mor og far taster på telefonen.

Vi har altså å kaste oss på trenden- godt å vite at det står både seng og dyne tilgjengelig når hodepinen dunker. Det er fult mulig å ta en høneblund i salongavdelingen også - om sengene skulle være opptatt.
"Det er viktig at utenlandske bedrifter tilpasser seg de kinesiske vaner", heter det fra lederhold i IKEA. Vi vil ikke støte kundene ,og er "glade" for at folk føler seg hjemme i utstillings møblene.
Okeeey - vi tar dere på ordet!

zzzzz - sov i ro på IKEA!

Men tonen har visst nå forandret seg litt hos IKEA i Beijing. De ansatte har sett seg lei på daglige ekstra sengeskift (det hender nemlig ungene tisser i sengene), og har begynt å vekke kundene - spesielt etter at flere og fler kinesere åpent innrømmer at de kommer for å sove, ikke for å handle.
Sett sånt!

Regler og forbud kan være litt vanskelig å håndheve i Kina. Går det like sakte med "soveforbud" på IKEA som det har gått med "forbudet mot å kjøre på rødt lys", vet vi allerede at de ansatte må fortsette å skifte sengetøy en god stund til.

Enn så lenge kan i alle fall vi hvile ut både med lunch og vin mellom handle øktene. Her i Dalian er det foreløpig ingen som vekker kundene.
Og vi er ikke helt urimelige. Vi shopper faktisk en del også.

Spesielt shopper vi svensk godis:-) Så berserk gikk vi i smågodis avdelingen her om dagen(har jo godteri abstinens etter flere måneder uten kjemiske skum biler) - at vi faktisk ikke fikk med oss at de selger softis her til bare 1Yuan (ca kr.1,50), samt mye annet rimelig snadder for de som liker pølser og sånt.
Ikke rart det danner seg kø foran disken.

Yup, det blir softis neste gang :-)!

    DET ER JO "BARE" VANN!

VANN, vårt viktigste næringsmiddelet!
Alt vi trenger i hverdagen inneholder vann, og for de fleste av oss er vann i springen en selvfølge. Vi dusjer, vasker, vanner plantene våre, koker mat, pusser tenner, og ikke minst så drikker vi vann uten å tenke særlig over det. Burde vi tenke over det? Kanskje burde vi det. Blir vi mer bevisst på vannet vi bruker, og ikke minst på hva vi tenker og føler når vi bruker og drikker vann, kan vi utrette små mirakler for oss selv. Kanskje store mirakler til og med.  Vann har nemlig noen veldig spesielle egenskaper vi bør sette oss inn i.
Aller helst burde vi selvsagt tenke over hva vi føler og hvordan vi har det hele tiden - både før vi drikker og etter.
Hvordan vi har det bør faktisk være vår ”top priority”!  Men det var vel egentlig ikke det jeg skulle skrive om – jo, det var faktisk det jeg skulle skrive om, for tanker, følelser og VANN henger nøye sammen – nemlig!  

I oldtiden var det dårlig med fancy laboratorier, men det ser likevel ut som disse forfedre våre visste mer om vannets unike egenskaper og helbredende krefter enn leger og vitenskapsmenn gjør i dag.  Man kan jo spørre seg hvorfor.  Fulgte disse menneskene bare eldgamle nedarvede "humo jumbo" metoder, eller visste de noe vi har glemt, eller ikke ønsker å vite i dag?

Den kloke gleder seg over vannet:sier et kinesisk visdomsord. Loa Tzu – Taoismens grunnlegger, hadde vannet som sin store favoritt da han skrev ”The Book of Nature” for ca 3000 år siden.

                                
Selv den verdenskjente Martial Art utøveren Bruce Lie lot seg inspirere av Lao Tzu.”Be like water my friends – move shapeless, swiftless and effortless!” Kloke ord! Kjente ord for enhver Martial Art utøver.

I Kina får vi alltid servert vannet varmt ( og ikke med isbiter som i vesten). Om du spør hvorfor vil de fleste svare: ”Itś good for your health”. Det er hva de har hørt – en nedarvet gammel tradisjon. Kaldt vann tapper kroppen for energi og størkner fettet i magen og tarmene. Forbrenning og fordøyelsen går etter hvert i stå, og vi blir syke!
Temperert vann er veien å gå. Østens folk vet dette, har visst det i generasjoner, og fører kunnskapen videre.                    

På Kung Fu skolene i Kina er temperert vann obligatorisk

    

Vann, kilden til alt liv, og helt nødvendig for opprettholdelse av denne planeten. 

Vår egen kropp består av 75% vann – minst. Hjernen vår består av hele  90% vann, og merkelig nok er det bare den resterende 10% - ikke større enn en rosin - vitenskapen er opptatt av?
Vannmolekyler former hele oss - huden, skjelettet, indre organer, proteiner og DNA . DNA strengene er faktisk pakket inn i vannmolekyler, fjernes disse faller hele DNA strukturen sammen.Mumifisering big time!
Dermed er det vel ingen sjokkerende oppdagelse at vann er viktig.

Vann er det støttende elementet i alt liv. Begynnelsen til bevissthet,  Alfa og Omega. Det er rett og slett mind -blowing!
Det er gjennom vannet i kroppen vår all energi og informasjon flyter! Hva var før vannet? Noen som har et svar?

I en tid der verdens største profittmaskineri, farmasøytindustrien ligger på topp, lever vi i en blind tro på ”vitenskapen”, og har sjelden tid til å gå i dybden når vi er syke. Vi tar heller en kvikk fiks i form av en pille eller fem.  Er det kanskje slik at vi kunne tatt et glass med vann i stedet? - hadde ikke det vært flott?
Men det er selvsagt for enkelt, eller er det det?

 

Vannet har intelligens og minner: Undersøkelser rundt hele verden viser at vannet har minner. Vann mottar og lagrer informasjon.  Alt som kommer i kontakt med vannet etterlater seg avtrykk i vannets struktur. Et lite enkelt forsøk kan gjøres ved å legge en blomst i en vannmugge. I mikroskopet vil vises at hver enkelt vanndråpe nå har fått et avtrykk av blomsten.
Munkene i de gamle katolske klostrene var klar over dette. Nonnene som overleverte vann til prestene måtte bære vannet i stillhet - uten si så mye som et pip - ute "å tenke". Vannet ble affektert, ikke nødvendigvis negativt, men det ble affektert.  
Vannmolekylene forandrer seg stadig og bygger endeløst med nye strukturer.
Var det derfor gamle kulturer lagret vannet i sølv kanner - for å omgjøre vanlig vann til healende vann – sølvvann? Sølvets egenskaper som bakteriedrepende middel ar godt kjent, men bruken opphørte da utviklingen av det moderne antibiotikum ble utviklet.

I eldre tider var det vanlig at reisende hold drikkekarene sine rene ved å slenge sølvmynter oppi, og i Kina er det fortsatt en tradisjon for mange å ha noen sølvsstykker i hjemmet i tilfelle de vil trenge sølvet til sårbehandling.

Rustum Roy, Professor of The State of Uneversity of Pensylvania forsket på vann og sølvvann i en årekke. Han forteller hvordan den Amerikanske marinen i mange år har brukt sølvvann både til å desinfisere sår og holde innsekter borte.

                  

Rustum Roy

 Rustum Roy forklarer – i detaljer – hvorfor vann ikke bare er vann, og hvordan vannet plukker opp og lagrer informasjonen i vannmolekylene.
Han påpeker at det IKKE er den kjemiske sammensetningen av vannet som er viktig, men vann strukturen - dvs hvordan vannmolekylene er organisert. Vann strukturene er selve nerven i vannet.Hver vanndråpe har sin egen verden av molekyler. Molekylene fungerer som minne celler og de rekonstruere seg etter informasjonen de får. Vannmolekylene plukker opp hele historier som en båndopptaker. Det er opp til oss å tyde informasjonen. 

Umulig tenker mange. Javel, men det vi ser på flatskjermer tror vi på,..og digital data lagret på en CD av plastikk – det aksepterer vi uten å stille spørsmål.
Rustum Roy døde dessverre i 2010, men arbeidet hans kan leses både i bøker og artikler.
http://www.silverhealthinstitute.com

Innom nyere vitenskap kjenner alle til Japaneren Masaru Emotos fantastiske oppdagelser av den menneskelige bevissthets påvirkning av vannmolekylene. Bildene av hans nedfryste mikroskopiske vannkrystaller har gått verden rundt flere ganger.  Intensjoner, tanker og følelser setter sitt spesielle avtrykk i vann krystallene.

     

Alt og alle har sin egen unike frekvens, sitt eget svingningstall (som tangentene i et piano). Denne energien avspeiler seg i vannmolekylene. 

Alt er energi, og inntil vi aksepterer det er det mye vi ikke vil forstå.
Vannet senser vibrasjonene i omgivelsene og plukker opp  informasjon fra hver enkelt av oss. Vi spiller musikk, synger, vi snakker, vi tenker. Det viktigste av alt er hvordan vi føler mens vi gjør alt dette. Selv det skrevne ord avgir en frekvens – av den som skriver, eller leser.

Vannet speiler på innsiden hva som skjer på utsiden. Det er derfor ikke det miste rart at følelsen av takknemlighet gir vakre krystaller, mens redsel og hat gjør krystallene litt messa opp - for å si det mildt.

Mr Emoto mente noe av det viktigste var å lære barna om vannets betydning. Det vil lede oss på rett vei, var hans konklusjon. Barnebokversjon av boken ”The Message of Water” delte han ut gratis over hele verden. Boka kan lastes ned gratis hos Emotos Peace Project:emotoproject.com

Argumentene mot homeopatien bør legges bort. Bevisene for at vannet har minner har nå blitt så overveldende at de ikke kan benektes – og mange forskere støtter dette.
Eneste problemet nå er at vitenskapen - etter mange års forskning - ikke klarer å forklare hvordan og hvorfor vannet har minner. Vitenskapsmenn fikk nemlig et problem da de gikk inn i atomene og elektronenes verden. I mikro universet oppfører elektronene seg like uforutsigbart som tankene våre.  I kvantefysikkens verden er det nemlig vanskelig med matematiske formler.

Det faktum att vannmolekyler blir påvirket av våre intensjoner og følelser er utrolig viktig.
Når tanker og følelser gjør dette med vann, hva kan ikke da tanker og følelser gjøre med kroppen vår. Vi består tross alt av vann!
Det er få som virkelig fatter dette her, for da hadde vi nemlig umiddelbart blitt mer opptatt av hvordan vi snakker,  og ikke minst tenker. Vi er vant til å tenke ”ferdigtygde tanker”. Vi tenker for det meste det vi har blitt lært til å tenke.

Filmprodusent og ekologist David Sereda har fulgt opp arbeidet til Mr.Emoto og fordypet seg i vannets magi:
Har vannet supersensorer? Hvordan bevise at vannet både skaffer og sender informasjon, i tillegg til å ha minner og bevissthet? Sereda peker på at Hydrogenet ( som kjent består vann av både oksygen og hydrogen) finnes over alt i Universet. – og alt kommuniserer/vibrerer gjennom hydrogen og vann. Han har gjort en rekke forsøk med vann som blir rekonstruert med toner fra solen ( med stor suksess)
Vi hører selvsagt for dårlig til å fange opp den lyden, men NASA har lagret solens toner via sine instrumenter.
Og hvor fører dette oss i en firkantet verden? Forhåpentligvis fremover.

Forskere har vist oss gjennom mange år nå at vannet er bærer av informasjon, og  at vi dermed blir påvirket av den informasjonen og energien vannet leverer - enda viktigere; vi påvirker vannet vi inntar med våre tanker og holdninger. Skal vi begynne og høre litt etter, eller avfeie alt som tull?

Kan vi restrukturert vann til å løse energiproblemer, ta seg av forurensning og bekjempe alvorlige sykdommer?
Det er uendelig mye mer her i verden enn våre fysiske sanser kan oppfatte. Det er faktisk veldig lite av det hele våre fysiske sanser kan oppfatte. Litt ydmyke kan vi vel være.

Vannstrukturen er viktig for helsen vår – kanskje den viktigste.
Så drikk vann, mye vann – hver dag, og fokuser på vannet med love and appreciation.
Slå av nyhetene, spill fin musikk og skyv bekymringene ut døra.
Kan det bli enklere? For jeg synes så klart dette er superenkelt selv!!

                              For sikkerhets skyld skriver jeg love and gratitude på vinflaska også
                                                                                  Just saying:-)