THE GREAT WALL

I den nordlige delen av Kina snirkler verdens største og mest kjente severdighet seg frem gjennom sletter, ørken og fjell.
Muren er verdens lengste byggverk - nesten 10 000 km lang. Den er også verdens lengste kirkegård skal vi tro historiske data som kan fortelle om minst 400 000 soldater, bønder og straffanger som endte sine dager innemurt i murstein og jord.
Hundrevis av legender har blitt skrevet om de ufattlige lidelser det kinesiske folk gjennomgikk for å bygge denne festningen som skulle redde Kina fra Djenghis Kahns usiviliserte nomader fra Nord.
Kineserne så nemlig på mongolene som"sub humans", en underrase med medfødt plyndrings lyst. Forholdet mongoler og kinesere er den dag i dag preget av århundrenes konflikter, men i dag er historien snudd på hodet.
Nå er det mongolene som er engstelige for at kineserne - med sin befolkningseksplosjon skal tyte over grensene og innvadere Mongolia. Ikke en helt ubegrunnet redsel tenker nå jeg.

Mr.Kahn kan ha sett slik ut :-)

Djenghis Kahn er kjent som en grusom og brutal hærfører både i Kina og ellers i verden.
Dermed var interessant å høre mongolenes side av historien.
I Ulanbaataar blir nemlig Djengis Kahn hyllet som landets ubestritte hersker og leder. Ingen over og ingen ved siden av. Just like Jesus! Beskrivelser som grusom, ond og hensynsløs er byttet ut med fryktløse, disiplinerte og strategiske!
Visjonæren Kahn som samlet Mongolia og sørget for fred, velstand og blomstrende handel i sitt enorme rike.

En ting er i alle fall sikkert; Djengis Kahn erobret mer land på 25 år enn romerne gjorde på 400 år. Akkurat det må jo bare beundres. Mongolene hevder sågar at mannen var human. Personlig har jeg litt vanskelig for å tro at han erobret "halve verden" med silkehansker, but who knows?
Hva vet vi egentlig om denne hærføreren, og det som skjedde for over 800 år siden?

Men uansett, kineserne har bygd The Great Wall i  en periode på over 2000 år, og selvsagt har de ikke drevet blodslit uten grunn. Muren har vært et forsøk på å holde mongolene ute,..og kanskje også  på å holde kineserne inne. I dag står The Great Wall på Unescos Verdensarvliste.

Første gang jeg reiste opp var en kald januardag i 2012. Litt grått, men en opplevelse likevel :-) 

Tusenvis av turister valfarter hit hvert år, men for kineserne ble muren lenge sett på som et symbol på en enorm sløsing med liv.
Byggverket unngikk så vidt Den Røde Hærs vandalisme, men dessverre oppfordret Mao bøndene til å hakke muren i stykker og bruke steinene som til konstruksjon i hud og låver.
I dag har nesten 2/3 gått tapt. Forvitring og forurensning gjør sitt, og mange plasser er den i ferd med å forsvinne helt.Kinesiske myndigheter har for lengst satt i gang bevarings tilltak - ingen får ta så mye som en stein.
Men det er ikke bare bare å håndheve lover i Kina. Bønder og lokale selgere plukker fortsatt muren fra hverandre og selger steiner til turister.

Jeg klarte dessverre  bare å finne to litt "triste" bilder fra vinter besøket. I en eller annen koffert/eske har jeg gjemt vekk kamera og brikker.

Siden så mye av muren er ødelagt er det for det meste de restaurerte områdene som blir besøkt, som  for eks. Badaling, noen mil nord for Beijing. Inngangen ligner dessverre på et tivoli, med hauger av shopping boder og daglig underholdning- taubane opp til toppen og bob bane ned - for de som ønsker det.
Litt for turistaktig etter min smak!

Vandring på muren i høstfarger ga en ganske annerledes opplevelse en besøket i sur januar vind.

Men det er jo flott bare vi kommer oss opp :-)
I september var vi heldigere med været. Det verste av den tjukke smogen blåste bort på veien opp - dermed kunne vi nyte utsikten og høstfarger flere kilometer av gårde. Lucky oss - det er nemlig ingen selvfølge å kunne nyte Kinas vakre byggverk i "ren" luft.

Går vi bare langt nok opp kommer vi oss vekk fra menneskemassene lenger nede.

Ca 8m ned på andre siden her.

Det skulle ikke være lett for angripere å komme seg over muren, men de klarte det. Hurra for steppefolket, for selv om jeg har sett filmen Mulan x- antall ganger - og selvsagt holder med Mulan og kjekke kapteinen - må jeg bare innrømme et jeg er en stor beundrer av de mongolske hordene også.

Taubane opp - for de som ikke orker en time ekstra klatretur.

 På muren igjen våren 2015. Vi har fått besøk fra Norge, og det går virkelig ikke an å være i Beijing uten å ha sett det fantastiske byggverket. For min del ble det tredje gangen jeg stabbet meg opp trapper og taubane for å beundre Kinas Great Wall. I godt selskap kan jeg klatre langt ;-)
Vi burde selvsagt ha sett mer i Beijing, men tiden strakk dessverre ikke til.  I 35 grader pluss var ikke turen akkurat noen latmannsjobb.  Godt vi var tidlig ute, så vi slapp å bli fullstendig stekt.

 Rimelig god utsikt fra vakttårnet :-)

Mao skal ha sagt at;"dersom du ikke har vandret på muren er du ikke et ekte menneske" - merkelig  utsagt etter å ha gjort sitt beste for og plukke den fra hverandre.
Vel, han skulle sett meg nå. Tredje gangen jeg går her;-)

Neste gang - for jeg håper det blir en neste gang, skal vi besøke Shanhaiguan passet. Der går muren rett ut i Bahai sjøen.
Muren i Shanhaiguan er ikke så stor som den i Badaling, men den har vesentlig mindre besøk av turister, og akkurat det  betyr faktisk en hel del.  Jeg er lei av å gå i kø - nemlig!

Og til informasjon: Muren synes ikke fra månen - tror jeg ;-)