DALIAN

Så har vi flyttet - endelig!:-)

Med kofferter, poser og esker - samt hundebur, ankommer vi flyplassen i Yantai.

Men nei, i disse småflyene kunne de ikke ha hund.I Kina spørs det nemlig ofte hvem man snakker med - om saker og ting er mulig eller ei - men denne gangen var hund på fly definitivt ikke mulig.
Småflyet hadde så vidt plass til passasjerer og baggasje- så da så!

Dermed ble det båt på meg og Dante (hunden). Det gikk veldig greit. Ingen som merket at jeg hadde han med en gang. "Snek" meg liksom gjennom- med papirene klare om noen hadde stoppet meg.
Dante satt i skulderveska mens jeg gikk gjennom den ene biperen etter den andre, - uten at noen la merke til det lille dyret.

Seks timers båttur gikk eksemplarisk med grei oversikt fra lugarvinduet

Det er slik her i Kina at man kommer hverken med tog eller båt uten først å gå gjennom passkontroll - samt scanne all bagasje - og seg selv. Sikkerhets kontrollen på Fornebu blir rene "peanuts".  Det er faktisk ikke mulig å kjøpe billetter heller uten å fremlegge pass, og skal du ha håp om å få legehjelp - ha for all del passet klart - just saying!
Siden vi har flyttet en del rundt her nede vet jeg at kopi og stempling av passet også kreves av utleiebyråene - samt  registrering på politistasjonen.
Pass tilgjengelig i Kina 24/7 er altså et must.
Slik vet myndighetene selvsagt alltid hvor vi er.  Og dette er slettes ikke så dumt. Kanskje en ide`for Norge til og med, så har vi litt kontroll på hvem som kommer og går inn i landet vårt - og ikke minst hvor enhver utlending befinner seg - til enhver tid! Skulle ikke  forundre meg.

Vel, egentlig så er det jo trist at det "må" være slik. Overvåkingssamfunn er ikke noe greit synes jeg!

Fra vår lille strandpromenade i Dalian på søndag. En av de blokkene borti der blir vårt nye hjem:-)

Ny gangvei langs stranda. Det blir bare såååå fint !

Dalian er både hakket bedre, og større enn Yantai - for å si det mildt. Byen blir ikke kalt nord Kinas Hong Kong uten grunn.http.//Wikitraveldalian
Jeg trives allerede :-)

Men så er det sånn da, at vi fortsatt bor på hotell. Akkurat det begynner jeg å bli litt forsynt av.
Så skal jeg først klage på noe, ja -da må det bli denne eviglange hotell"ferien"med kofferter langs alle fire vegger.
Selvsagt har jeg mistet oversikten over innholdet i disse koffertene for lenge siden. Det er egentlig helt utrolig hvordan kofferter bare kan ese ut - sånn helt uten videre lissom!
Ikke ante vel vi at vi skulle sitte på hoteller i månedsvis, og dermed måtte fornye garderoben både en og to ganger. Det blir mye som skal oppbevares etter hvert - og det betyr igjen innkjøp av flere kofferter. Arghh - kvelningsfornemmelser!

Jepp, jeg liker å ha orden i sysakene!

Mye har blitt kjøpt nytt både tre og fire ganger - bare for å finne samme duppeditter igjen i bunnen av en ryggsekk. Dermed har vi nå "to av alt", nei vi har mer enn to av alt.Vi har minst 4 vinåpnere (veldig viktig med vinåpnere) og 5 brødkniver - bor jo på "kjøkkenhotell" for svingende. Minst 50 kulepenner, spredd på de utroligste plasser - 3 stiftemaskiner, pluss et lite arsenal av små lommelykter.Hodelykter - kladdebøker - telefonladere og skjøteledninger. Det er nemlig helt nødvendig med skjøteledninger på hotellrom med bare to stikk kontakter.
Dessuten har vi hundemat for et år fremover - av sorten den bortskjemte firbeinte ikke liker - viser det seg nå!
Jeg har ekstra med skjerf, paraplyer og t-skjorter-pluss mye annet delvis unødvendige saker og ting. Og hvor har jeg egentlig gjort av lommboka mi med sertifikatet - og fakturaer fra Norge? Jeg har nemlig ikke alt begravd i en PC - som visse andre. Jeg har faktisk en hel del som må settes i en hullperm, - og hvor er forresten den? Det er over selvangivelsestid hjemme og jeg eier ikke oversikt over noe som helst. Hjelp!

MÅ ha det!

På benken her ligger en veldig dyrebar 2 kilos geitost, samt knekkebrød fra Norge. Takk kjære venninna mi som tok dette med til oss :-) Dagen og humøret er nemlig redda med knekkebrød og ost. Jeg kunne faktisk gjort en fantastisk troverdig reklame for Tine på det nivået jeg er nå:"Må ha det - bare MÅ ha det"!
Veldig mulig jeg får spist opp dette her før overflytting til neste hotell.
.........................


Etter litt knekkebrød, kaffe og tur med lille hunden i den vakre parken, kommer ting raskt i bedre perspektiv. Jeg er som regel aldri "deppa" lenge. Legger vekt på - ingen regel uten unntak!
Det finnes faktisk verre saker i livet enn å bo på hotell - tross alt.

Paviljonger med vippetak finnes det over alt i Kina. Disse eldre damene har fast plass i denne trappen. 

Blomstringstiden er kort, men rosa blomster pynter nydelig opp på bakken også .

Kinesere er blide mennesker. Det er sjeldent nei når jeg spør om et bilde. Da stiller de opp og smiler :-)

Kledd i blå genser for anledningen. Hahahh - men han fryser seriøst i hjel uten genser på.

Bestemor tar bilder. Kanonstillingen er fra den russisk-japanske krigen.

 

Mor og sønn dette - om jeg skjønte damen riktig. 

Hunde mennesker er de man møter når man har hund. Hundemennesker gjør meg glad. Det er alltid blide uansett hvor jeg møter de - enten det er i Kina, Amerika eller Norge. Noen tar den lille ekstra stæsjen på hundene sine - som å farge hale og panne rosa for eksempel. Ja, ja -hver sin smak.
Jeg hadde en gang en rosa sau - den ble rosa genser. Ulla altså- ikke sauen ;-)