TANKER FRA EN "VAGABOND"

Utrolig hvordan man tar inn følelsen fra plass til plass - fra by til by, og fra land til land.
Jeg har bodd i Sveits, USA og nå i Kina. Mange plasser kanskje, det spørs hvordan man ser det. En del mennesker jeg har blitt kjent med, spesielt yngre mennesker, har reist mye og bodd i flere land allerede før de er 30. En ny generasjon av verdensborgere. Det tror jeg er bra, det blir fleksible mennesker av slikt

Å bo i et land og oppleve det innenfra, gir en ganske annen opplevelse og følelse enn å"bare"reise på ferie.
Jeg er heldig som har fått slike muligheter flere ganger i livet. Det har gitt, og gir meg innsikt og vinklinger jeg ikke ville vært foruten.
Det tar nemlig mer enn noen hektiske uker å bli kjent med andre land og kulturer - det kan ta måneder og år, og det er neimen ikke sikkert man har forstått så mye da heller.
Men selvopplevd er i alle fall vel opplevd.

Det har blitt noen flyturer opp gjennom årene.

Så mange uforglemmelige opplevelser vi har hatt. De fleste gode, og noen mindre gode, men alle - uten unntak har vært utrolig lærerike.
Det er selvsagt både fordeler og ulemper med vagabonds livet. For eksempel er det alltid noe å savne, både vakre plasser og vakre mennesker. Noen har blitt venner for livet. Heldigvis er de bare et tastetrykk vekk. Ikke alle er online 24/7, men alle har i alle fall en mail.
Den største "ulempen" er kanskje lengselen etter å reise ut igjen.
Det blir fort litt trangt i Norge. Jeg må ha luft under vingene - møte mennesker med sans for livet. Uredde, inkluderende og uten konsensus.

Denne gangen har jeg hatt fem uker hjemme. Det tar alltid et par uker "å lande". Det hender jeg våkner og ikke helt vet hvor jeg er. "Norge følelsen" må få synke inn. Jeg vet å sette pris ren luft og rent vann - rett fra springen. Ren luksus!
I Kina kjøper vi vannet vårt i 10 liters dunker og lufta er ofte forurenset.

Vedlikehold av gård og grunn betyr mobiliserte skippertak, og slik har det vært de siste 15 årene.

Dugnad!Vi støper nytt gulv :-)

I løpet av noen hektiske uker oppgraderer vi det viktigste - besøker de nærmeste i familien pluss noen til. De begynner å bli vant til oss nå - gipsy familien som "aldri" er hjemme lenge av gangen.

Norge er et stille land. Ingen øverdøvende musikk og roping i gatene - ingen høylytt skravling i butikkene. Vi snakker ikke med fremmede her. Snakker vi med hverandre hvisker vi så ingen skal snu seg å glane - vi ønsker ikke og bli synlige!

I sommer har jeg handlet i stille butikker og kjørt på motorveier uten trafikk. Veiene føles tomme i forhold til gatene i Beijing og Shanghai, motorveiene i Tyskland eller Intersections i USA.
I Oslo finner vi granskogen og fare for elg skilt bare fem minutter fra sentrum - fascinerende. Ikke rart turister lar seg begeistre. Det er jo i alle hovedsak naturen de kommer for å oppleve i Norge. Det får de til gangs. Så smugler de alkohol inn og fisk ut - og elgskilt selvsagt. Det er nemlig ikke alle land som har elg springende rundt i hovedstaden sin.

Det slår meg ofte hvor få mennesker vi er i Norge, og at vi er heldige som har naturen rett utenfor stuedøra nesten uansett hvor vi bor. Der kan vi klatre i trær og fjell uten å måtte betale inngangspenger - enn så lenge i alle fall.

Fra en kjøretur gjennom Utha i USA

Noen uker -så jeg norsk igjen?
Nei, ikke egentlig. Til det er jeg er for mye vagabond. Jeg liker inspirasjon fra andre steder, forskjellige mennesker og forskjellige land. Det er lenge siden jeg sluttet å tro at alt var bedre i kongeriket Norge. Jeg tror ikke lenger et "Godt Norsk" stempel på maten betyr at den virkelig er bra, eller at vi er verdens beste land fordi at statistikker viser at vi er verdens lykkeligste, gir bort mest penger og tar imot flest flyktninger.
Derimot tror jeg vi har mye å lære om både mat, lykke og flyktninger. Jeg tror vi har en del å lære om vennlighet, service og profesjonalitet også.
Livet er nemlig en bransje man aldri blir utlært i.
_______________________

De fem ukene er brått over og jeg er plutselig på vei tilbake til Kina igjen. Til et hjem og et liv jeg  trives med.  Akkurat som vi lenge hadde et hjem og et liv i Seattle - USA.  Jeg er temmelig overbevist om at jeg kan trives over alt på denne planeten. Vel,.. i alle fall nesten over alt!

På flyplassen i København kommer jeg brått tilbake i "kinamodus". De ca 250 passasjerene på gate 33 består med noen få unntak, utelukkende av kinesere.

Et yrende liv, høylytt skravling og piknik på gulvet foran skranken. Jeg trenger ikke sjekke på skjermen hvor dette flyet går. Etter fem "stille" uker er det litt godt å kjenne på det yrende livet og høre kinesiske toner fly rundt i rommet. Dette språket jeg dessverre forstår altfor lite av - hadde vært lettere å lære italiensk og fransk på en gang!

Et lass med kinesere og norske handleposer har ankommet Beijing.

Den mer velstående delen av Kinas befolkning har vært på shopping i Norge. Rasende "billig" mener de. I Norge kan de nemlig handle luksusvarer momsfritt, og ikke minst - de får ekte varer - noe som kjent er et problem i copylandet Kina.
Nå skal de hjem, med handle poser fra Burberry, CappAhl,....og Kiwi. Det er litt morsomt å observere det hele :-)

Herlig tur i fjellheimen.

Farvel for denne gang Norge - du vakre landet i Nord. "Når berg og daler oss skiller og jeg deg ikke ser.."
Det er definitivt noe med det der å smøre seg matpakke og gå på tur. Det er i slike øyeblikk jeg kan kjenne at jeg innerst i hjertet mitt tross alt er norsk!

Turbo Dante blir ikke mindre bortskjemt sammen med disse her ;-)

Vel "hjemme" i Dalian igjen.
Må jo hente min vakre, og en smule bortskjemte turbo hund.
Det er godt å være tilbake!