Translate

onsdag 9. september 2015

LIVET ER IKK DET VERSTE MAN HAR....


                           
Hver morgen er jeg klar for en spasertur rundt i vakre omgivelser. Her er både grønt gress, bier, fugler og blå himmel, hver dag - nesten:-)
Etter måneder som "hotell-fant" i Kina vet jeg å sette pris på og være bofast igjen. Det er faktisk luksus å kunne låse seg inn i sin egen leilighet. Det er også et privilegium når endelig innholdet i over femti pappesker ligger sirlig ordnet i skuffer og skap.
Ahh - lykke!

En kanne te og øretelefonene med kinsiske gloser - forhåpentligvis blir noen sittende etter at jeg har hørt de sånn ca 200 ganger - eller mer,  så er jeg klar for spaserturen rundt i mitt lille Shangri-La.

Inngangen til blokka vår i Hong xin hay,
.

Visst bodde vi fint i Yantai også, men denne grønne oasen av lekeparker, fuglebad og kjæreste krakker slår nok vår gamle hjemplass.

Beboerne i dette "borettslaget"  har sine egen private grønne verden. Her er det både barnevennlig og dyrevennlig, dvs ingen biler. Noe som i seg selv er en sjeldenhet i et land hvor du kan risikere å bli kjørt ned på både fortau og strender.


Her er det lett å komme i hvilemodus og bare nyte livet og dagen.
Min hoppende glade hyperhund er alltid med. Det er jo faktisk på grunn av han jeg rusler rundt her hver eneste morgen :-)


Gartnere og vedlikeholdarbeidere gjør en kjempejobb ved å holde alt i orden. Blomster gress og stier skal vedlikeholdes, og ofte er det leiligheter som skal rekosntrueres. En boremaskin eller to er alltid i bruk.
Noe bygges opp, og annet rives ned - for siden å bygges opp igjen. 100% ro er det sjelden i Kina - det er nok heller jeg som har fått filter i ørene, og grovsorterer lydene litt mer enn jeg er klar over.

Kortbukse vær i dag. Kortbukse vær hver dag faktisk. Gud som jeg nyter sol på kroppen. Akkurat passe varmt om morgenen.
Tusle rund,
uten å fryse,
uten allværsjakke og støvler.
Tærne min får se blå  himmel og sol i stedet mørket i et par klamme sko.
Er det rart vi har innovergrodde negler der nord?


Barn som leker - besteforelder som passer på. For slik er det her i Kina. Besteforeldrene passer de små, mens foreldrene jobber.  Generasjoenen står sammen i tykt og tynt. Uten familien i ryggen kan det gå deg ille - spesielt når du blir gammel, eller om du havner på sykehus. For selv med topp instrumenter og gode leger mangler sykehusene her noe vesentlig, nemlig sykepleiere. Da kan plutselig "små ting", som for eksempel et do besøk bli prekært - uten en skulder å lene seg til.


Nabo treff!  Blide mennesker som gjerne vil ha meg med i samtalen. Herregud så fort de snakker. De forstår aldri,  at selv om jeg kan tre ord - betyr ikke det at jeg snakker kinesisk.

Dante, 500 gram med ren livsglede! (den brune "flekken" til høyre )

Jeg trenger heldigvis ikke justere linsene på brillene mine så veldig for  å verdsette dagene og livet i slike omgivelser.
I en verden med ekstrem fokus på krig og andre ødeleggelser er det dessverre litt for lett å tippe over i negative "vibes", og jeg innrømmer glatt at jeg rett som det er må anstrenge meg kraftig for å skru av "negativ knappen".

Bekymring og sinne gjør meg ikke noe godt.

Og selvsagt er det forsket på dette også, som alt annet. Verdsetting av positive aspekten i livet er viktig sier forskningen (for de av oss som tviler på magefølelsen)

Negative tanker er både belastende og sykdomsfremkallende.
Bare en liten smule mer takknemlighet i hverdagen gjør under for helsa.
Vi blir gladere og får mer energi.
Vi sover bedre og får mindre vondter,
og sist, men ikke minst, så blir vi mer generøse og mindre dømmende.

Det er faktisk livsnødvendig rett og slett, to Mind Your Mind - hver dag, ikke bare inni mellom.

Godt jeg har hund. Dyrs positive effekt på sykdommer og stress trenger jeg ikke vitenskap for å forstå.
Jeg har en halv kilo lykkebombe i hus - han heter Dante!

God Bless ;-)











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar